Det åpnes handelsforbindelse mellom pomorene i Nordvest-Russland og folket langs kysten av Nord-Norge

Kornprodukter fra Russland byttes mot fisk i Nord-Norge. Pomor betyr «ved havet» og blir brukt som betegnelse på en sjøfarer på havet i nord – en russer som har sitt tilholdssted ved Kvitsjøen. Pomorene er dyktige handelsmenn og sjøfarere.

Denne handelen, som i utgangspunktet er en byttehandel mellom folk i norområdene kommer til å foregå frem til den russiske revolusjonen i 1917.

Pomorandelen skal komme til å få stor betydning både for nordmenn og russere. Den foregår ved at russiske pomorer fra Kvitsjøtraktene og Kola-halvøya kommer seilende til fjordbygder og handelsplasser langs kysten av Nord-Norge.

De seks ukene fra 10. juli til 20. august blir kalt makketiden. Det er den tiden da makkeflua på grunn av varmen legger egg i fisk slik at denne etes opp av larvene (makken). Helt siende 1600-tallet har det vært bestemt at i makketiden skal kongens tiende saltes istedenfor henges.

I makketiden har ikke fiskerne avsetning sørover, og det er dette russerne benytter seg av; da kommer de og kjøper fisk, enten ferdig tilvirket tørrfisk, eller de salter fisken selv i lasterommet på lidjene sine (som er russiske jekter). Handelen har ingen fordyrende mellomledd, og det blir heller ikke betalt skatter eller toll til Norge for varene. Dermed er pomorhandelen avgørende for at folk nordpå skal overleve.

I tillegg til rug og hvtemel har pomorene også med seg annen mat, som havregryn, salt, erter, kjøtt og meieriprodukter. De fører også andre nyttige varer, som jern, tømmer, tjære og never, og luksusvarer som sukkertøy, porselen og såpe.