I København er det trangt om plassen. Myndighetene innfører en bestemmelse som gir skattefrihet for alle eiendommer under 28 kvadratmeter. På dette arealet skal en hel familie leve, gjerne i usle loftsrom, med en stige som eneste adgang. Eller i kjelleren, uten lys, og med lukten fra latrinene som nærmeste nabo. Folk som bor slik blir kalt kjellerfolkene. De betaler sin leie delvis med ulike arbeidsytelser, blant annet renhold av den delen av gaten som passerer utenfor eiendommen. Kjellerleiligheten er ofte utsatt for oversvømmelse ved kraftig regnvær. Byen har ingen kloakk, man klarer seg med åpne rennesteiner. Her heller byens innbyggere også alt annet enn oppvaskvann. Resultatet er at det i tørre perioder oppstår en grålig kloakkmasse som kun et kraftig regnskyll kan sette i bevegelse igjen. Til gjengjeld medfører et slikt regnskyll nesten alltid at det blir oversvømmelse i systemet. Selv om kjellernedgangene blir dekket med lemmer eller sandsekker, våkner kjellerfolkene som regel opp til synet av sine eiendeler som svømmer omkring i kloakkvann.
Senn, J., et al. (1977). Københavnske dragter omkring 1810. København, Nordlundes Bogtrykkeri. s. 10