I København fins det i disse årene ingen toaletter. Man har små skur i gården som kalles «privéter». De er som regel bygget på en muret sjakt, som langsomt blir fylt fra latrinen. Noen ganger i året kommer «nattmannen» med sine folk og tømmer innholdet over i vognen sin. Da gjelder det å ha vinduene lukket og stille et fat med smørbrød og snaps ut til folkene, slik at man har mulighet til å få gjennomført operasjonen med så få ulemper som mulig. Innholdet i vognene blir kjørt over Knippelsbro og Christianshavn til terrenget utenfor Amagerport, hvor det blir lesset av. Det må kun kjøres i skrittfart over den ujevne broleggingen. Innholdet blir solgt som gjødsel. Vognene, som blir kalt «chokoladevogne», er imidlertid ofte ikke helt tette, og når de ikke kommer til avtalt tid, kan innholdet i latrinen komme til å stige opp mellom gulvplankene. Det er en utrolig stank i byen på grunn av dette, særlig i de varme periodene om sommeren. Husholdningsavfallet er det «skraldemennene» som tar seg av. Den skrallende lyden av kjerrene deres tilkaller husmødrenes og tjenestepikenes oppmerksomhet. Særlig travelt har skraldemennene det på de årlige flyttedagene. Da er det nemlig tillatt å kaste alt man vil bli kvitt, ut på gaten.
Senn, J., et al. (1977). Københavnske dragter omkring 1810. København, Nordlundes Bogtrykkeri. s. 15