Galleri
-
Erik er ikke helt ferdig med å få gitt uttrykk for sitt synspunkt på Bjørnsons En Hanske. Han må finne ut hva det egentlig er Amalie mener med at litteraturen skal ta opp sosiale spørsmål. Han frykter at de ikke er helt enige på dette punktet. Han skriver til henne: «Det forekommer mig, at jeg har skrevet til Dig om «En Hanske», om den kunstneriske Misopfattelse fra B.'s Side - har jeg ikke? Du nævner Bogen, denne Gang med stor Ro [innskutt: men ikke om Du er enig med mig] - forrige Gang kaldte Du B. i Anledning af «En Hanske» for en Profet. Jeg blev ganske bange. Jeg har læst den om igen.
-
Amalie Müller er i tungt stemningsleie når hun tenker på Erik og det som er i ferd med å spille sesg ut mellom dem. Men hun har fått brev fra Eriks mor, og det har gjort henne glad.
-
Erik er urolig i forhold til Amalies planer om å utsette besøket til København. Han drømmer om henne. Det plager ham litt at hun snakker engelsk. Det gjør ikke han, han har ikke lært det på skolen. Han skriver drømmen ned i et brev:
-
Erik Skram møter stadig bekjente av Amalie i København. Han har ennå ikke riktig fått oversikt over hvem hun liker og ikke liker. Han har for eksempel ikke forstått at Paulsen er en av Amalies forsmådde beilere, og at han nettopp har fullført en roman der hun er lett gjenkjennelig som hovedperson. Han skriver til henne: «I Trykkeriet stødte jeg sammen med Jon [sic] Paulsen. Du véd måske, at han er kommen her til. Forleden havde han søgt mig på Mrgbl's Kontor. Han kom for at aflevere et Korrekturark af «Moderne Damer».
-
Amalie er i København på visitt for å være sammen med Erik. Hun blir i hele november. Siden skal Erik komme til å skrive dette til henne om hvordan forholdet deres har utviklet seg i løpet av den tiden de har fått se hverandre. Den har ikke vært uten konflikter, men samtidig er han blit enda sikrere på at han elsker henne, og de to hører sammen. Han kommer til å skrive:
-
Amalie er i København, offisielt for å besøke venner, men i virkeligheten for å kunne være mest mulig sammen med Erik. I dag møter hun Georg Brandes på gaten, og blir klar over at John Paulsens roman Moderne Damer, som nettopp er utkommet, har henne som modell for hovedpersonen. Hun skriver i brev til Erik: Jeg mødte idag dr. Georg, just som jeg kom ud Amaliegade - jeg skulde til photografen - han kom tværs over St.
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes. Han har skrevet en beretning om seg selv, til Brandes nye bok: Han var en sterk, ærekjær gutt, kan han fortelle. På morens side stammet han fra embetsmannskrets som trofast bevarte tradisjonene fra "Borups" selskab, dilltetantkomedienes gyldne tid, og Heiberg-perioden. Han ble tidlig skoledoven, leste romaner (Dickens). I 1864 var han i Metropolitanskolens nest øverste klasse, og siden han kjedet seg på skolen og hadde en kropp som passet til det, stakk han av fra skolen og meldte seg som offisersaspirant. Han ble antatt på grunn av sitt store skjegg.
-
Alexanders Kiellands teaterstykke Garman og Worse, som han har bearbeidet på bakgrunn av romanen med samme navn ved hjelp av Edvard Brandes, må la teppet gå ned midt i andre akt på teatret i København, fordi teatrets katt plutselig kommer spaserende inn på scenen. Stykket har ellers vært en stor suksess. Det handler om sypiken Marianna som blir gravid med skipsrederesn dekadente sønn, og om hvordan historien skjules for borgerskapet. Dette er første gang en gravis kvinne blir fremstilt på scenen.
-
Adda Ravnkilde, en dansk forfatter, som er kommet til København for tre måneder siden, tar sitt eget liv.
-
I Danmark utkommer første nummer av tidsskriftet Tilskueren, grunnlagt av den unge Niels Neergaard. Dette tidsskriftet skal komme til å stå sentralt innenfor kunst, vitenskap og litteratur i de kommende 40 årene. Både Erik og Amalie Skram skal komme til å være trofaste bidragsytere.
-
Christian Krohg er i København og opplever å måtte fylle rollen som hanrei mellom Oda og Gunnar Heiberg.
Amalie Müller skriver om dette til sin venninne Helene Sandberg i Bergen.Hun har vondt av sin venn Christian.
-
Georg Brandes bok Det moderne Gennembruds Mænd utkommer i Danmark rett før jul. Det har vært meningen at det skal komme et bind nummer to, men det skal det aldri bli noe av.
De som misliker Brandes, syns at boken er et reklamestunt fra en velskrivende egosentriker. Men hans voksende skare av tilhengere beundrer biografiene som en glimrende fortsettelse av hans bok Danske Digtere fra 1877.
-
Erik Skram har fått brev fra Arne Garborg. De to har en korrespondanse gående om menn og menns seksualitet - og forskjellen på danske og norske menn på dette punktet. Erik er opprømt over denne dialogen. Han tror norske menn er villere enn danske på dette punktet. Han videresender Garborgs brev til sin elskede Amalie Müller i Kristiania, så hun også skal få se. Han skriver:
-
I København er været vakkert i dag. Frosten de har hatt de par siste dagene, er i ferd med å smelte. Man begynner å se resultatene av stormen som har vært. Erik Skram tegner i brev til sin elskede Amalie Müller denne lille skissen av københavnerdagen:
-
Ingeborg Thaulow er dypt ulykkelig, skriver Amalie Müller i Kristiania i et brev til Erik Skram i København. Nå er Ingeborg reist til Paris for å være hos sin søster Mette Gauguin mens hun ligger på barselseng. Mens Ingerborg er bortreist bor hennes mann Frits Thaulow sammen med barna i hennes leilighet, kan Amalie fortelle. Amalie syns det hele er et stort roteri; skal dette kalles skilte folk?
-
Johan Halvorsen, som er en av Amalie Müllers venner, er i København og gjør suksess blant danskene. Erik Skram rapporterer til Amalie i brev:
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om ryktene som går om at de to har et forhold, som Frits Thaulow fyrer opp under:
«Forresten snakker man ikke synderligt her nu. Fritz har fortalt et par steder, at nu var det alvor, han havde det fra sikker kilde i Kjøbhv., men ingen trode på det. "Hvergang hun er ude af byen, siger man at hun er forlovet, og er hun ikke ude af byen, er det ligedan, - Skram er bare et nyt navn i kjæden, - det er naturligvis bare sludder," - på den måde anser man sagen her».
-
Amalie Müller får brev fra Erik Skram, som forteller at han har truffet Kielland og J.P. Jacobsen, som begge har lest hennes fortelling Madam Høiers leiefolk. Ingen av dem likte den.
Kielland mener hun bruker for mange ord på å skildre det skitne, sørgelige, lurvete og lasete. Erik på sin side er bekymret for at hun etterlikner Kiellands stil. Og for en gangs skyld tar Amalie kritikken med ro. Hun innser at teksten har svakheter.
-
Erik er litt sentimental i kveld, når han skriver til Amalie Müller i Kristiania. Han forestiller seg hvordan det kan bli når de to er ektefolk. Det er ikke fritt for at han har intime fantasier om hvordan det kommer til å være, innrømmer han.
Han skriver:
-
Amalie Müller skriver i et brev til sin elskede Erik iSkram København om sin avsy for jøder. Det er brødrene Brandes som får ungjelde som representanter for jødene. Hun skriver blant annet:
"at jeg ikke kan fordrage dette jødepar, og at jeg har en stærk fornemmelse af at de på mange måder har kuet og ensidiggjort åndslivet dernede. Dette om de "underjordiske rødder" frydede mig. Der er noget op af afgrunden kommet ved disse funklende slangglatte, magtbegjærlige revanchetørstende jødebegavelser.
-
Henrik Pontoppidan skriver en artikkel i det danske tidsskriftet Ude og Hjemme. Her beskriver han livet i fiskerlandsbyen i Skagen slik det fortoner seg når fastboende og tilreisende kunstnere lever side om side:
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller at hans syns deres roman er vakker. De er begge klar over at det er en kjærlighetsroman de er i ferd med å skrive med sitt hemmelige forhold.
-
Erik Skram savner sin Amalie Müller. Hun har skrevet til ham om sitt jødehat, og han forsøker mildt å få henne på andre tanker: "Ja Du er en slem en, Du med dit Jødehad! Vil Du om dette enkelte Spørgsmål tro, Stump, at her har jeg virkelig tænkt og med Ord og Modord gennemgået alt hvad der kan siges for og imod; om dette har jeg jo haft så rig en Anledning til at gøre mig en færdig Mening. Dit Udbrud virker derfor just ikke overbevisende på mig, og jeg holder ikke af det som et virkeligt Resultat.
-
I København er været denne julen vakkert. Mildt og klar, stille luft, eller lun tåke
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller:
"Jeg vil ikke være din Prins i mine Breves Guldkareth, jeg vil være din elskede Husbond i min Natdragts og Morgenfrakkes allerdummeste Udseende. Jeg ved, at hvor sød Du end kan blive i dine Breve, så er Du elskeligere i Bukseben og Særk (...) Du skal komme ned til mig Amalie, snart snart, overbærende i dit Sind, med Tro på, at det er i Vadmel og hårde Lædersko din Kærlighed skal vandre, og ikke først om tre Måneder, hvor din Længsel har syt Dansesko til dine Fødder og vævet Silkeskrud om dine Skuldre og Lænder.»
-
Erik Skram har hørt siste nytt om Bjørn Bjørnson, Karoline og Bjørnstjernes sønn, som har vært så ulykkelig og inderlig forelsket i Amalie Müller etter at han traff hennes på festen hjemme på Aulestad i fjor sommer - der det jo var Erik som gikk av med seieren som Amalies beiler.
Nå ser det ut til at Bjørn er kommer over kjærlighetssorgen - han har i hvert fall etter sigende forlovet seg. Og det ser ut til at også han har lyst til å bli forfatter.
-
Alvilde Prydz, en kvinne like gammel som Amalie Skram, og fra Fredrikshald, treffer Erik og Amalie Skram i København. Erik leser og kommenterer tekstene hennes. Ekteparet Skram syns Alvilde er en litt slitsom person. De kaller henne i hemmelighet for Prydza.
-
I denne månedens utgave av Tilskueren trykkes Georg Brandes inngående studie av den jødiske forfatteren, tenkeren, journalisten og satirikeren Ludwig Borne (1786-1837).
Brandes forteller om hvordan Borne etter hvert tok avstand fra sin jødiske tro og bakgrunn, og ble lutheraner. I Brandes' tekst kommer det til uttrykk en dyptgående analyse av hvordan de nedrige forholdene for jøder ble en viktig årsak til Börnes kritikk av lutheraneren Goethe.
Tekst avsluttes slik:
-
Amalies "Constance Ring. Fragment." utkommer i det danske tidsskriftet Tilskueren. Det er dette som etter hvert skal komme til å bli romanen Constance Ring, hennes debutroman.
-
Den danske filosofen og psykologen Harald Høffding oppholder seg denne høsten noen uker i Berlin for å studere tysk filosofi og besøke museer. Han blir spesielt oppatt av Rembrandt. Så reiser han videre til Dresden, hvor han blir fullstendig betatt av den sixtinske madonna.
I hans psykologilære skal den enheten av mor og barn som dette kunstvereket uttrykker, komme til å bli ståenede som en kjerne.
Så reiser han videre til Weimar, hvor han studerer og lever seg inn i Goethes liv. Hans beundring for denne dikteren er stor.
-
Jonas Lie utgir romanen En Malstrøm, en forretningsroman hvor man kan kjenne igjen trekk fra spekulasjonsfeberen rundt fallitten han selv har opplevd.
-
Adda Ravnkildes roman Judith Fürste utkommer i København posthumt ved hjelp av Georg Brandes. Forfatteren begikk selvmord i fjor. Romanen minner påfallende om Amalie Skrams Constance Ring og Victoria Benedictssons Pengar.
-
Magdalene Thoresen, som nå er 65 år gammel og bor i København, utgir det som skal vise seg å bli hennes største publikumssuksess, Billeder fra Midntasolens Land, som er en reiseskildring fra Norge. Hun skriver om norsk natur og folkeliv, fordi de har gitt henne stoff til de mytene som skal komme til å bli hennes kvinnelighets resonansrom. Hun skriver om menneskers samliv med naturen på en spesielt sensuell måte.
-
Erik Skram liker ikke sin kone Amalies hatefulle syn på jøder. Han er på reise, og skiver til henne blant annet: "Jeg har gode Venner, som er Jøder, og der er andre af min Omgang, der i Jødehad kun kan se noget tåbeligt eller uædelt, navnlig det sidste.
-
Erik Skram strever med å redigere Amalies artikkel om Bjørnsons Over Ævne, som han har sørget for skal komme på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Han er engstelig for at hun skal bli irritert på alle rettelsene hans, samtidig som han ikke syns den kan stå på trykk slik den er. Det er spesielt viktig at hun forstå hvor radikale hennes angrep på kristendommen vil være for et dansk publikum. Hun kan komme til å få trøbbel.
-
I København er det nydelig vintervær. Men Erik har store problemer med ovnen i leiligheten sin; det siver røyk. Dette er av daglgilivets problemer som han lurer på hvordan Amalie kommer til å takle. Han skriver til henne: «Der kommer for Resten bestandig tilbage for mig en Anledning til at være ond på Skæbnen, at den ikke giftede os i Efteråret i Stedet for først nu til Foråret, og det er den aldeles mageløse Vinter vi har. Som Du vilde have nydt den! Min Stump klar Nordenvind og 3-4 graders Varme, en uforanderlig Mildhed og Skønhed. Noget lignende opleves ikke to Gange i en Menneskealder.
-
Amalie skriver til Erik i København om sin venn Arne Garborg og hvordan han slett ikke liker Georg Brandes. Erik vil skrive en aritkkel om Garborg, erklærer han tilbake.
-
Amalie Müller anmelder Bjørnstjerne Bjørnsons Over Ævne 1. Anmeldelsen skriver hun i Kristiania, mens den skal komme til å stå på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Anmeldlesen er svært lang, og inneholder en nesegrus dyrkelse av Bjørnson som sannhetsprofet og religionskritiker. Hun nevner sin egen oversettelse av teologen Waites kristendomskritiske verk som hun selv nettopp har oversatt på Bjørnsons initivativ (men som er utkommet uten hennes navn nevnt). Og hun gjør også en sammenlikning av Over Ævne med Ibsens Brand.
-
Amalie Müller bekymrer seg for hvordan hun skal få plass til både isskapet og lintøyskapet sitt i den lille leiligheten hun og Erik skal flytte inn i i København. I Kristiania har alle isskap, hun kan ikke skjønne hvordan man klarer seg uten. Hvordan holder man maten frisk? Men Erik tror de godt kan klare seg uten isskap. Det er ikke så vanlig med slikt i København. Derimot vil ha gjøre sitt ytterste for å få husverten til å forstå at Amalie må ha svartmalte dører og vinduer i leiligheten.
-
I København er det blitt så mildt at en skulle tro det var vår. Erik Skram bekymrer seg for hvordan det skal gå nå når en danske skal gifte seg med en norsk kvinne. Slik reflekterer han over i dette i brev til Amalie Müller: «Min elskede dyrebare Pige, Du skulde leve i det Vejr vi har; her er en Mildhed og et Solskin som i højt Forår; hvis Du ikke allerede elskede mig, og Du kom herned, Du måtte falde i Kærlighed til nogen, og hvem kunde Du så bedre vælge end mig? Min elskede lille Pige, jeg har de og de Fejl, Du kender dem vel snart, men der er dog et og andet at holde af ved mig, bl.a.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson at hans nære vennskap med Edvard Brandes føles litt beklemt for tiden, på grunn av Edvards kjærlighetsaffære med Ingeborg Thaulow. Ingeborg er Amalie Müllers venninne. Bjørnson har lenge vært på Alexander i sakens anledning, og kan ikke fatte hvorfor han vil pleie omgang med en som Edvard. Han har erklært seg selv som Edvard fiende. Men Edvard og Alexander har hatt et nært samarbeid gjennom flere år, og det er ikke så enkelt å sette strek over et slikt vennskap.
-
I København blåser det kraftig. Erik Skram sitter oppe sent for å skrive til Amalie Müller. Men det må bli et kort brev, understreker han, for ilden har gått ut i ovnen for lenge siden, og det er blitt kaldt i stuen
-
I København er det blitt mildt igjen etter den siste tidens kortvarige kulde. Temperaturskiftet har gitt Erik Skram snue. Han skriver begremmet til Amalie Müller: «nu da Mildheden skulde fylde min Sjæl med Fryd, har jeg ingen Sjæl, den siver sammen med Hjernemassen ud af mig i Snue. () Nej jeg kan næsten ikke se hvad jeg skriver, Øjnene står fulde af Vand, det er som om den voldsomste Tø havde angrebet et frossent Fysionomi [sic] - åh, ja Du det er aldeles rædselsfuldt forskrækkeligt.
-
Amalie Müller gifter seg med Erik Skram og blir fru Skram denne torsdagen i København. Bryllupet foregår i Rådhuset. De har kjent hverandre siden sensommeren 1882.
De flytter inn i en bitte liten leilighet i Øster Farimagsgade 51. De skal raskt komme til å bli et feiret, omtalt og fetert ektepar i byens radikale kretser og selskapsliv.
Erik har jo levd her i byen i hele sitt liv, og Amalie har også mange kontakter her.
-
Amalie Skram skriver til sin høyt elskede lærer Ole Elias Holck for å fortelle ham at hun han giftet seg. Det er svært viktig for å henne at han skal tenke godt om henne. I ungdommen svermet hun og venninnene for læreren sin, han var Kierkegaard-mann, og hadde stor betydning for hennes religiøse livsholdning den gangen. Hun skriver: «Kjære Holck!
-
Victoria Benedictsson skrive opprømt i dagboken sin om hvordan realisten i henne har en praktfull mulighet for studier og eksperimenter i omgivelsene. Hun har øyne og ører på stilk, og noterer ned alt av verdi som kan brukes for det som er prosjektet hennes, som er å beskrive verden realistisk.
-
I Danmark øker den politiske spenningen. København har lenge vært udelt nasjonalliberalt, men er nå delt. Det blir dannet liberale velgerforeninger. I dag er det grunnlovsdag, og opposisjonen masjerer i samlet flokk fra bak Tivoli ut til Vesterbro. Men folk ler av dem fra vinduene, og musikken spiller, idiotisk nok, sangen "Da jeg i vuggen lå, og var så stor som så". Men det blir en bra fest likevel, med rundt 10 000 fremmøtte, og Hørup, Bojsen og Hostrup som talere. Harald Høffding er med som dirigent og formann for Fredriksberg liberale velgerforening.
-
Paul og Mette Gauguin flytter til København med sine fem barn. Paul har fått et agentur for et firma som produserer vanntett presenningslerret, en ny oppfinnelse. Samtidig vil han også bruke tiden på å male. Men de tre rollene som familiemann, kunstner og forretningsmann går dårlig sammen. Særlig går det dårlig med forretningsmannen i ham. Han har virkelig ikke særlig greie på presenninger. De bor i Gammel Kongevei 105, i Emilie Gads leilighet. Emilie er Mettes mor.
-
Paul Gauguin og familien hans befinner seg i Rouen i Frankrike. Det går ikke så bra med økonomien deres, i løpet av sommeren har hans danske kone Mette gjort undersøkelser om muligheten for at familien kan slå seg ned i København, hvor hennes mor bor.
I slutten av denne måneden reiser Mette og barna, mens Paul følger etter noen uker senere, via Kristiania.
-
I København bryter det ut en stor brann på Christiansborg. Erik Skram er blant dem som rapporterer om brannen for avisen Politiken.
-
Henrik Ibsens Vildanden utkommer i København. Stykket handler om jalmar Ekdal, en fotograf som lever sammen med sin kone Gina og datteren Hedvig i en kombinert loftsleilighet/atelier med et stort tilstøtende loft der det holdes høns og kaniner. Hos dem bor også gamle Ekdal, Hjalmars far og tidligere løytnant som ble sendt i fengsel for en økonomisk vinningsforbrytelse som grosserer Werle sto bak. Gina har tidligere vært grosserer Werles husholderske.
-
Paul Gauguin forsøker å finne fotfeste i sin nye tilværelse i leiligheten på Gammel Kongevej i København, hvor han har slått seg ned sammen med sin danske kone Mette, Amalies venninne, og barna deres. Vinteren er svært kald i år, med ned til ti kuldegrader og sleder som kjører i Københavns gater. Paul maler utendørsscener malt fra vinduet i leiligheten, og snødekte hager, og også interiøret i stuen i leiligheten. Han skriver til sin venn, maleren Pisarro i Paris, om tanker han gjør seg i forhold til maleriets muligheter.
-
Oscar Wergelands store maleri Eidsvold 1814 til Det norske Storting. Maleriet er resulatet av en rekke studier av hvordan Edisvoldsmennene i 1814 må ha sett ut. De av mennene som kunstneren ikke har hatt mulighet til å finne ut av hvordan så ut, er forsøkt holdt skjult i bakgrunnen. Der er maleren Theodor Kittelsen som har stilt sine hender til disposisjon som modell for samtlige av hendene på bildet. Oscar Wergeland er Nicolai Wergelands fetter.
-
Edvard Grieg vil gjerne reise til Roma denne høsten, men økonomien er ikke den beste, for Troldhaugen, hjemmet han har bygget for seg og Nina utenfor Bergen, har kostet, og nå må det skaffes penger.
Det beste ville vært om han kunne forsørge Nina og seg selv ved skapende arbeid, «Dog», skriver han til forlegger Max Abraham i Leipzig, «-mennesket kan ikke alltid komponere, i alle fall ikke jeg».
-
I København etableres Kvindelig Fremskritsforening, som er et mer radikalt diskusjonsforum enn Dansk Kvindesamfund. Et av de store spørsmålene som ligger i luften, er om forskjellen mellom kjønnene er naturlig eller naturlig. Er kvinner født sånn, eller er de blitt sånn? Debatten skal vise seg å være kulturelt fruktbar; imellom 1870 og 1890 debuterer er enn 70 kvinnelige forfattere i Danmark, det er nesten tre ganger så mange som de to foregående tiår
-
Harald Høffding utgir andre og reviderte utgave av sin bok Psykologi i Omrids paa Grundlag af Erfaring på Philipsens forlag. Høffding er i sin grundholdning på linje med Darwin og Bernard. Han gjør seg metodologiske overveielser omkring observasjon og eksperiment innenfor psykologien. Det er et svært komplekst felt.
-
Georg Brandes skriver en lang og innsiktsfull presentasjon av Arne Garborg og hans forfatterskap i det danske tidsskriftet Tilskueren.
-
Amalie Skram forteller sin venn Arne Garborg om sin motvilje mot jøder, og om Georg Brandes, som er på vei til en foredragsrekke i Polen. Hun skriver også sin hjertens mening om Henrik Ibsen. Den mannen er ferdig, mener hun. Hun har nettopp lest hans nye stykke Vildanden, som hun syns er på alle måter elendig.
-
Erik Skrams onkel, Mozart Waagepetersen, gift med hans tante på farssiden, og i hvis hus Eriks har vokst opp fra han var i tiårsalderen, dør i København, 71 år gammel.
-
Hvad det da kommer af at jeg ikke før har ladet høre fra mig? Mangel på tid, mangel på tiltag, falden til hvile i forestillingen om at engang skulde det bære til. Min tid er, og har hele tiden været forferdelig optaget hernede, ganske anderledes end i Norge; jeg lever et uhyre bevæget liv, fuldt af selska belighed, udeliv på forelæsninger og teater (Skram er teaterkritiker og må altså være der) 7 og arbejde. Fra uge til uge tænkte jeg at nu skal du nok få stjæle dig en timestid for at ofre din elskelige fru Ullmann, men aldrig blev det alvor.
-
Paul Gauguin krangler med sin kone og hennes familie og venner. Han holder en utstilling i København, som blir lukket etter fem dager.
-
Amalie Skram får antatt Constance Ring, som nå har vokst til rundt 400 sider, og som hun har skrevet ferdig etter at hun giftet seg med Erik, av forleggeren Hegel i København. I denne romanen utforsker hun selve kvinnelighetens problem; det som har å gjøre med kvinners kjærlighetsevne, inkludert deres seksualitet. Og hva skal til for at menn og kvinner skal kunne leve godt sammen?
Det viser seg imidlertid at dette blir for sterk kost for hennes forlegger Hegel på dansk Gyldendal. Det er en stor skuffelse, og også et stort praktisk problem for Amalie.
-
Camilla Collett kommer uventet på besøk til Amalie og Erik Skram i København. Hun blir hos dem og drikker te om kvelden, og Erik følger henne helt hjem med sporvognen etterpå.
Det er helt nødvendig; Camilla har elendig stedsans. Hun er svært begeistret for Erik.
Amalie forteller om besøket i et brev til Vilhelmine Ullmann i Kristiania. Hun er litt redd for fru Collett, men også fascinert av denne egerådige og skarpe gamle damen.
-
Amalie Skram har møtt sterk motbør hos forlegger Hegel på dansk Gyldendal, som mener hennes roman Constance Ring er for kraftig kost. Både Erik og Amalie er opprørte over reaksjonen, for forsøker fra hver sin kant å få ham til å skifte mening. Erik skriver til Hegel selv, og Amalie skriver til hans kone Julie, som hun nå er blitt kjent med i selskapslivet, og ber om hjelp.
-
Paul Gauguin begynner å bli svært frustert over livet han lever i København sammen med Mette og barna. Han skriver til sin venn Pisarro i Paris at han føler avsmak for den danske kunsten. Den har virkelig fått ham til å mene at det ikke fins noe som kan kalles overdrivelse i kunsten.
Tvert imot tror han at det er i det ekstreme at løsningen fins, den gylne middelvei betyr for ham middelmådighet.
-
Amalie Skram skriver til Georg Brandes, som har lest hennes roman Constance Ring og irritert seg over at den inneholder rosende partier om hans fiende Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er slett ikke enig i kritikken:
-
Camilla Collett har et uhelll med en arbeidsvogn i København, hvor hun for tiden oppholder seg. Hun går rett på vognen, får et kraftig dunk av vognstangen og fraktes bevisstløs hjem til hotellet hvor hun blir liggende til sengs en i en periode. Amalie Skram kommer på besøk til henne, og blir forskrekket over hvor arrig den gamle damen er. Hun vil gjerne hjelpe henne, men mener det er umulig for noen å være en godt medmenneske for en som er slik som Camilla på innsiden.
-
Camilla Colletts essaysamling Mod Strømmen. Ny Række anmeldes av signaturen C. M. (Carl Adolph Michelsen i den danske Dags-Avisen nr. 2332 i København. Michelsen skriver i sin anmeldelse bl.a.: «Ikke blot saadanne Bornertheder, som naar det medicinske Fakultet i Kristiania erklærer Kvinder for uskikkede til Lægekald, fylder hendes Sjæl med retfærdig Harme, men enhver Spydighed af en Schopenhauer, en Bischer, ikke at tale om en Alex. Dumas´ Brutalitet, bringer hende til at skumme af Harme
-
Paul Gauguin forlater sin kone Mette og deres fire andre barn på elleve, åtte, fire og to år i København og tar med seg sønnen Clovis på seks til Paris.
Far og sønn leier seg en leilighet i 10 Rue Cail. Han skriver hjem til Mette og ber henne sende dyner, puter og sengetøy. Han leier en seng til Clovis, selv sover han på gulvet.
-
Amalie Skrams roman Constance Ring, som foregår i Homannsbyen i Kristiania, kommer ut hos Huseby i Kristiania, etter at boken er blitt refusert av Hegel i dansk Gyldendal, som syns det er for dristig.
Huseby åpnet sin bokhandel i Kristiania i 1883, og har en radikal livsholdning. Han utgir boken i kommisjon. Det betyr at han ikke betaler for trykkingen, men står for salget mit en viss prosent av inntektene. Resten av pengene skal Amalie få etter hvert som boken blir solgt.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes at han har lest Amalie Skrams roman Constance Ring, men at han ikke liker den. Amalie har ikke truffet språktonen i de dannede Kristianiafamiliene, syns han. Hans språksans blir i det hele tatt forstyrret av hennes grovhet. Han syns ikke romanen vitner om noe særlig talent.
-
I København åpnes Skandinavisk Panoptikon. Det ligger rett i nærheten av Tivoli, og er et utstillingslokale med voksfigurer av kjente kulturpersonligheter.
Her kan man blant annet se en scene gjeskapt fra kafeen Bernina. Voksdukken som fremstiller August Strindberg skremmer både hunder, barn og gamle damer. Strindberg sitter anspent og alene ved et hjørnebord bakerst i lokalet med bena i kors mens han stirrer på noe som ingen andre kan se, kanskje en kvinne, omtrent som om han skulle ha fått øye på en rotte.
-
Sophus Schandorph, som er Amalie Skrams gode venn, skriver en langt på vei anerkjennende anmeldelse av hennes roman Constance Ring i det danske tidskskriftet Tilskueren. Her understreker han at romanen slett ikke er umoralsk, slik det har vært hevdet. Tvert i mot er den i overkant tung på labben i sitt moralsyn, syns han. Han roser mange av persontegningene, men mener at dialogene er altfor lange, og at det er svært usannsynlig at en kvinne som Constance ville ha begått selvmord. Konklusjonen på anmeldelsen er at romanen er et lovende debutarbeid.
-
Henrik og Suzannah Ibsen, som nå har oppholdt seg i ni dager i Kristiania, går ombord i et dampskip og seiler til København. Her har danskene lenge arbeidet med forberedelsene til besøket: Det kongelige Teatret skal vise en festforestilling av Vildanden, og forlegger Frederik Hegel har invitert til en bankett med en reke prominente gjester fra dansk litteraturliv. Det er Georg Brandes som skal holde hovedtalen.
-
Erik Skram skirver en lang og omstendlige beretning i det danske magasinet Tilskueren. Det tar utgangspunkt i en historie fra Grønland, om en såkalt K'ivigtok. Det er betegnelsen på en slags zombie, eller spøkelse, en person som er en levende død, som har trukket seg tilbake fra familie og venner og begravet seg selv levende.
-
I Købehavn blir reggjeringen utsatt for heftige angrep fra venstre. Chresten Berg blir dømt til fengsel, og Estrup blir skutt på åpen gate.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Skram om hans flaue følelse for Edvard Brandes' skuespill Efter selskab, som nylig er publisert i tidsskriftt Tilskueren. Han syns stykket gir inntrykk av at kjærligheten går ut på at et mannlig kjønnsorgan kommer gående på flueben mot et ditto kvinnelig, og så begynner forhandlingen. Men så nakent er ikke livet, mener Bjørnson.
-
Henrik Ibsen, som sammen med sin Suzannah har oppholdt seg i København noen dager, og som nå snart er på vei tilbake til Tyskland, er blitt kontaktet av det norske Studentersamfundet ved dets leder Lorentz Dieterichson. Studentene ønsker å lage en markering for å hylle ham. Men det vil ikke Ibsen ha noe av. Han føler seg ikke i slekt med studenter under Dietrichsons ledelse, skriver han i et nokså biskt brev. Han skriver:
-
Amalie Skram er på vei til Bergen fra København med dampskip. Hun skriver hjem til Erik om reisen. Når har de nettopp fått Norge i sikte.
-
I København regner det, og Erik Skram har pådratt seg en forkjølelse i sin jakt på nyheter om Estrup.
Han skriver til Amalie Skram:
-
I København høljer fortsatt regnet ned, skriver Erik Skram til sin kone Amalie, som har reist til Bergen.
-
Jonas Lie utgir romanen Kommandørens Døttre, med handling fra embetsmannsmiljø. Den plasserer seg i den kjønnspolitiske debaten allerede gjennom navnelikheten med Camilla Colletts Amtmandens Døttre. Kommandørens Døttre har vært regnet som Lies mest naturalistiske verk.
-
I København blir de første gatene asfaltert. Det dreier seg blant annet om Bredgade utenfor Højesteret.
-
Harald Høffding sitter disse januardagene uavbrutt ved sin skrivepult og skriver på sin bok om etikken. Til slutt blir han enig med seg selv om at dersom man stiller de tilstrekkelig strenge kravene til begrunnelsen, eksisterer ikke en etikk som kan rasjonelt kan påtvinges alle, slik som man kan med logiske, naturvitenskapelige og matematiske forhold. Bjørnstjerne Bjørnson skal komme til å bli svært begeistret for denne boken, og gi den en rosende anmeldelse i norsk presse. Høffding og Bjørnson har ofte møtt hverandre hos Høffdings bror i København.