Amalie Skram får antatt romanen Constance Ring -- men hennes forlegger Hegel på Gyldendal får kalde føtter

Amalie Skram får antatt Constance Ring, som nå har vokst til rundt 400 sider, og som hun har skrevet ferdig etter at hun giftet seg med Erik, av forleggeren Hegel i København. I denne romanen utforsker hun selve kvinnelighetens problem; det som har å gjøre med kvinners kjærlighetsevne, inkludert deres seksualitet. Og hva skal til for at menn og kvinner skal kunne leve godt sammen?

Det viser seg imidlertid at dette blir for sterk kost for hennes forlegger Hegel på dansk Gyldendal. Det er en stor skuffelse, og også et stort praktisk problem for Amalie.

Constance Ring handler om en ung kvinne som ikke vet mye om det eksteskapelige samlivet mellom menn og kvinner når hun gifter seg med en mann som er mye eldre enn henne. Det kommer som et sjokk på henne at hennes mann har erfaringer fra mange kvinnebekjentskaper, og hun føler skrekk og avsky ved det seksuelle i en slik grad at det nesten knekker henne. Når hun får sin mor på besøk, blir hun møtt med liten forståelse på dette punktet. Hun får beskjed om at hun må lære seg å ta hensyn til sin mann i alle livets sider, også det seksuelle, ellers kommer han til å bli lei av henne, og vende seg mot andre. Det er nå en gang slik mennene er, forklarer moren.

Og det kan se ut til at moren har rett: Constance finner en dag Ring i en intim situasjon med tjenestepiken, og han fortsetter forholdet til tross for Constances fortvilelse. Affæren ender med at tjenestepiken blir gravid og blir sendt vekk.

Etter hvert blir imidlertid Constance enke, og hun treffer en ny mann, Lorck, som til å begynne med ser ut til å være tålmodig og kjærlig med henne, og etter hvert våkner det varme følelser i henne for ham. Hun begynner å tro at hun forstår hva kjærlighet mellom kvinner og menn går ut på, og det våkner som et nytt liv i henne.

Men det skal vise seg at også Lorck er en mann som skuffer henne; Contance får greie på at han tidligere har vært sammen med Kristine, og at de to har et barn sammen. Det blir klart at Kristine må ha blitt gravid omtrent samtidig med at Lorck gikk på frierføtter til henne selv. Dette opplever hun som er krenkelse så dyp at hun ikke kan komme over den. Hun er også opprørt over den situasjonen Kristine befinner seg i. Hun kan ikke forstå at en mann kan oppføre seg slik overfor en kvinne, mens Lorck på sin side ikke kan se at han egentlig kan kalles en utro ektemann. Svangerskapet han har påført Kristine har bare vært et resultat av et øyeblikk ubesinnelse, et slag forsøk på å trøste en trengende kvinne.

Romanen ender med at Constance tar sitt eget liv med gift. Det er Lorck som finner henne. Hun er ikke noe vakkert lik.