Galleri
-
Henriette Steen tar sammen med Erna Juel-Hansen initiativ til en fest for Camilla Collett for å feire hennes bok Fra de stummes leir.
-
Erik Skram og Georg Brandes opptar sin brevveksling igjen etter en pause på noen måneder. De diskuterer særlig Holger Drachmann. Erik syns Drachmann oppfører seg altfor flagrende og vidløftig, men syns likevel ikke at man skal støte ham ut.
Brandes er imidlertid nådeløs på dette punktet.
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes om hvor ulykkelig han føler seg. Han er fullstendig forknytt, det har vært svært vanskelig for ham å komme hjem fra Roma. Han mangler tro på seg selv, og klarer ikke å prestere noe som helst fruktbart.
Likevel klarer han å skrive litt videre på sin nye roman. Men det går langsomt; han skriver hvert kapittel om tre, fire ganger og vender og dreier på tankene og uttrykket for å få noe anstendig frem.
-
Alexander Kielland er i København, på vei hjem til Stavanger fra Paris. Han er innom forleggeren Hegel på Gyldendal, og det viser seg at Bjørnson har gitt ham sine varmeste anbefalinger der.
Kielland skriver sine noveletter ferdig i løpet avden kommende vinteren hjemme i Stavanger hos Beater og barna.
-
Herman Bang er en 22 år gammel prestesønn fra Als, som nå, etter krigen i 1864, tilhører Preussen. Begge foreldrene er døde, moren døde i tuberkulose da han var i tenårene, det er to år siden faren gikk bort nå. Det tar ham ikke lang tid å bruke opp farsarven, og han skal komme til å ha økonomiske problemer resten av livet. Han er mørk og spinkel, med et utpreget forfinet utseende, svart bart, glattbarbert hake. Det er noe teatralsk over ham, noe dandy-aktig, det forarger mange, i årene som kommer skal han bli et yndet offer for vittighetsbladenes karikaturer.
-
Erik Skram utgir denne våren sin andre roman, Gertrude Colbjørnsen. Den er i grunnen en slags utvidelse av hans debutroman Herregaardsbilleder, og den skal komme til å gjøre voldsomt inntrykk på Amalie Müller, som leser den omtrent samtidig som den utkommer.
Om tre år, når de to har truffet hverandre, skal hun komme til å beskrive sin reaksjon på boken slik:
-
Edvard Brandes blir denne våren doktor i orientalistikk i København. Han har god økonomi, og råd til å låne sin bror Georg penger. Han har mye kontakt med Erik Skram, som er med i et fast l'hombre-parti med to av Edvards jødiske slektninger.
-
Den skotske legen Georg Drydales bok The Elements of Social Science blir oversatt til dansk. I fjor har den kommet på svensk. Det er foreløpig ikke så mange som slutter seg til dens budskap, kvinnebeveglsene er for eksempel skeptiske til hans kroppsevangelium, mens det blir svært utbredt, og det bærer bud om en annen kjønnsfilosofi enn den romantiske.
-
Erik Skram skriver til Georg Brandes fra København. Han ønsker til lykke med at Brandes er blitt far til en datter, og forteller at han nettopp har ferdigstilt sin roman Gertrude Colbjørnsen.
Erik forklarer hvordan han strever med det siste kapitlet i romanen: han har måttet skrive det om flere ganger. Dette kapitlet foregår to år etter at romanens hovedhandling er slutt:
-
Harald Høffding forsvarer sin doktoravhandling Den antike Opfattelse af Menneskets Vilje ved Københavns universitet.
-
Erik Skrams roman Gertrude Colbjørnsen utkommer i København. Samme dag disputerer Edvard Brandes. Erik sender straks boken til Georg Brandes i Berlin med forsikringer om at den er forankret i den store mesterens råd og inspirasjon.
Han håper Georg vil anmelde den så snart som mulig.
Offentligheten venter også spent på romanen, man husker godt den pinlige affæren med debuten Herregaardsfolk.
-
Erik Skram er 32 år gammel, og utgir romanen Gertrude Colbjørnsen i København. Han har allerede vakt ubehagelig oppsikt blant de dannede og konservative i miljøet han er vokst opp i med debuten Herregaardsbilder for to år siden, men nå er reaksjonen enda mer forferdet.
Bokhandlerne sender boken i lukket konvolutt med påskriften «Kun til Herren i Huset». Særlig sjokkerende finner man en scene der forfatteren lar sin heltinne, som er gift med en mann hun ikke elsker, beundre noen unge, nakne, badende soldater - riktignok på trygg avstand.
-
Erik Skrams mor, som for tiden befinner seg i Malmø, er blitt oppmerksom på at Erik er i ferd med å utgi romanen Gertrude Cobjørnsen. Hun skriver dette brevet til ham:
-
Alexander Kiellands debutbok, Novelletter, ut kommer hos Hegel på Gyldendal i København. Debuten skal komme til å vekke oppsikt over hele Norden.
-
Alexander Kielland står under press fra både Bjørnstjerne Bjørnson og Georg Brandes for å skrive noe vektigere, bøker der hans engasjement i aktuelle samfunnsspørsmål kommer klarere til uttrykk.
Denne sommeren flytter familien til Madla utenfor Stavanger, og her begynner Kielland på arbeidet med romanen Garman & Worse.
Etter fem måneders intens skriving skal han komme til å sende manuskriptet til forlegger Hegel i Københan, som kommer til å bli dypt imponert.
-
Edvard Brandes unge kone Harriet Camilla Salomonsen begår selvmord i København ved å drikke filmfremkallingsvæske. Hun er 23 år gammel og har vært gift med Edvard i seks år. De har to døtre på tre og fem år sammen.
Harriet har den siste tiden vært svært ulykkelig på grunn av en kjærlighetsaffære med komponisten Victor Bendix.
Hendelsen blir neddysset kraftig i pressen. Det følgende året vil for Edvards del komme til å handle om å komme seg over sjokket, finne frem til et nytt liv som enkemann med to små barn, og dessuten kvitte seg med en elskerinne.
-
Bjørnstjerne Bjørnson og Karoline er i København etter er reise til Wien. Bjørnson er nettop blitt hedret av Hegel med en middag. Alle de unge forfatterne har vært med, og alt har vært morsomt og strålende. Brandesianerne, med Drachmann og Schandorph i spissen, hyller ham. Ved bordet skryter Bjørnson av at han har lært de norske bøndene å klare seg uten fanden. Han er i perlehumør, ikke minst siden Drachmann har tilegnet sin nye diktsamling Digt og Sang, som utkom i desember, til ham. Han syns Drahcmann er blitt utmerket gift, og at Erik Skram er en fin og ærlig mann.
-
Henrik Ibsens Et dukkehjem har premiere på Det kongelige Theater i København, og vekker furore. John Paulsen er på besøk hos ham i München på premierekvelden. Ibsen er meget nervøs. Han skjelver på hånden. Så kommer et telegram fra kammerherre Fallesen om at stykket har hatt stor suksess, mange fremkallelser, og at fru Hennings var en glimrende Nora.
-
Knut Hamsun ankommer København for første gang. han har store forhåpninger; han har med seg et manuskript; Frida.
Han møter Frederik Wilhelm Hegel i den danske Gyldendal og overleverer det. Dagen etter skal han komme til å få det i retur, refusert.
Men Hamsun trøster se med at Bjørnson ikke lenger på på moten i København, og at det kan være årsaken til at Frida ikke falt i god jord. Han reiser videre til Kristiania.
-
Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalie Skrams beryktede og hatede psykiater, er kandidat ved kommunehospitalet i København dette året. Han er 27 år gammel, og blir beskrevet en lynende intelligent mann, en engelsk lord-type, med et gjennomtrengende blikk. Ingen vet som ham å tre elegant inn av en dør. Han overskuet enhver situasjon med et fullkomment blikk, og oppfører seg utvunget og lett.
-
Erik Skram er i folketellingen for København dette året oppført med bopæl i femte etasje i Nørrevoldgade 9.
-
Foreningen Bogstaveligheden blir stiftet i København. Det er en diskusjonsklubb som først og fremst består av radikale malere, men den har også forfattere som medlemmer.
Medlemmer er for eksempel Valdemar Irminger, P.S. Krøyer, Frits Thaulow, P.C. Asbjørnsen, Erik Skram, Holger Drachmann, Edvard og Georg Brandes, Sophus Schandorph og J.P. Jacobsen og Harald Høffding.
Det første møtet blir holdt hjemme hos xylograf Hendrixen, som er en vittig type, i hvert fall denne kvelden; herrene ler så de ligger på stolene.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes og uttrykker glede over ryktet han har hørt fra hans bror Georg om at han skal gifte seg. Han ønsker av hele sitt hjerte at Edvard skal få det godt og være lykkelig, så lykkelig som han kan bli.
-
Alexander Kielland skriver et fortørnet brev til sin forlegger Hegel i København og uttrykker sin harme over at det i andre opplag av hans roman Garmann og Worse er blitt trykket ordforklaringer til norske uttrykk.
Slik vil han ha seg frabedt, skriver han. Det må aldri skje igjen.
-
Edvard Brandes har Edvard Brandes har forlatt sin forlovede Maria Heiberg i Paris. Han er lei av henne. Det takler hun dårlig; hun sender ham fortvilte brev.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han må skynde seg med brevet; mølleren, som er hans postbud, skal nemlig kjøre snart, så han skriver i rasende fart. Bjørnson har nå forlatt landet på vei til Amerika, kan han fortelle. Han passerte Stavanger på vei til England på torsdag.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han beskriver utsikten fra der han sitter og skriver; det er høst og søndagssol, høsten er den beste årstiden syns han, det beste han vet er å gå i en allé og slepe føttene gjennom et tykt lag av visne blader, med blader strødd over dammen, matt, stille høstluft og kråker som flyr over trærne og sier kræh-kræh- kræh. Han bor nå på en ekseserplass, skriver han, nede på moen utenfor vinduet hans har de tre barna hans hver sin flaggstang, de er fire, seks og sju år gamle, de heter Baby, Alexander og Jens, de løper rundt med røde luer.
-
Erik Skram begynner som redaksjonssekretær i Morgenbladet. Her skal han komme til å bli frem til 1883.
Dette året flytter han for seg selv. De siste årene har han bodd sammen med moren og sine to søstre Henriette og Emma, som er lærerinner ved Natalie Zahles skole for unge piker. De bor i skolebygningen på Nørrevold 9. I samme oppgang bor Natalie Zahle selv, og en rekke lærere ved skolen.
-
Herman Bang utgir romanen Haabløse slægter. Den handler om en aristokratisk familie som lider i håpløse nedgangstider. Romanpersonene i den har sterke likhetstrekk med familien Bang selv har vokst opp i; hovedpersonen er den siste mannlige etterkommeren av denne undergangsdømte slekten, og den stolte og tunge arven han bærer på er en stor belastning for ham. Den er umulig å komme fri fra. Han bestemmer seg for at det hans heltemodige forfedre utrettet i virkeligheten, skal han selv utføre på teatret. Men det går ikke så bra; han kommer fullstendig til kort som skuespiller.
-
Alexander Kiellands roman Arbeidsfolk utkommer. Det inneholder voldsomme angrep på et moralsk uthulet byråkrati. Det vekker stor oppstandelse og skaffer ham mange fiender.
Selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mener at agitasjonen tar overhånd på bekostning av diktningen i denne romanen.
-
Alexander Kielland selger teglverket på Malda og flytter til København med familien i Juni. Romanen Arbeidsfolk og Else. En julefortælling utgis.
-
Edvard Brandes skriver til Ingeborg Thaulow, som han har et fortorlig forhold til, om gleden over å være far. Vinteren har vært hard i København, og barna er stadig forkjølet, kan han fortelle. Men har er så stolt av dem: Treåringen kan alle bokstavene, og fireåringen har lært å strikke.
Siden kommer Edvard og Ingeborg komme til å gifte seg.
-
Alexander Kielland flytter med familien til København, og villaen Hjortevang. Her skal de bli boende de kommende to årene. I København blir han mottatt med åpne armer av den radikale intelligentsia og er mye sammen med bl.a. brødrene Brandes, Erik Skram og J. P. Jacobsen.
-
Søren Krøyer tilbringer sommeren på Hirschprungs landsted, der han arbeider på et stort maleri av grossererfamilien som er ferdig i september. Deretter modellerer han flere fremtredende personer i gips. Han stiller ut flere bilder på Dansk Kunsthandels Maleriudstilling i København og blir opptatt som medlem i Bogstaveligheden, er forening som består av betydelige mannlige kunstnere og litterater. Erik Skram er en av dem. Georg Brandes en annen.
-
Alexander Kielland skriver fra København til sin bror Jacob om følelsene han sitter med etter farens død. Han har hengt farens dødsmaske over skrivebordet, ved siden av bildet av moren, som døde da han var barn, og dette har fomildet sinnet, syns han, selv om sinner har vært hardere enn han har villet innrømme for noen. Han syns det er en lettelse at faren er død. Han syns faren var - eller snarere ble - en snever mann uten sans for rettferdighet, og en av de vemodigste skikkelsene han har kjent.
-
Georg Brandes holder et foredrag København om Henrik Ibsen og hans samtidsdramaer. Flere hundre mennesker har møtt opp. Etterpå er det et nachspiel i et leid lokale på Skt. Annæ Plads. Her hylles Brandes og den nye tidens filosofi, og man synger seks sanger som er diktet for begivenheten. Det er et paradoks at det for det meste har vært litt eldre akademikere og fine fruer som har møtt opp på Brandes' forelesninger, ikke først og fremst studenter.
-
Alexander Kielland skriver til John Paulsen fra København og takker for boken Dorothea, som han har fått tilsendt. Kielland har nettopp kommet tilbake fra en reise ved Vesterhavet, og der har han lest boken. Den har handlingen lagt til Bergen, og han mener å gjekjenne flere av personene i dem, selv om han selv kun har overflatisk kjennskap til de begrenske forholdene. I brevet skriver han nokså belærende til Paulsen om hvordan man bør forholde seg til levende modeller. Det er ikke til å unngå at folk kommer til å kjenne seg igjen, når forholdene er små.
-
Edvard Brandes utgir boken Fremmed skuespilkunst, som inneholder en lang anmeldelse av teaterlivet i Kristiania. Her utfolder han sitt dramaturgiske program.
-
Edvard Brandes utgir boken Fremmed skuespilkunst, som inneholder en lang anmeldelse av teaterlivet i Kristiania. Her utfolder han sitt dramaturgiske program.
-
Ibsens Gengangere utkommer i København, i et opplag på 10 000 eksemplarer. Stykket vekker straks forferdelse og forargelse, og et sinne som Ibsen aldri har opplevd maken til. Det blir skreket om nihilisme, angrep på kirkens verdigrunnlag, forsvar for den frie kjærlighet, krenkelse av tabuer som incest og syfilis.
Rabalderet skader bokens omsetning. Store ladninger av usolgte eksemplarer kommer i retur til forlaget, bokhandlerne vil ikke være bekjent av å ha boken liggende fremme i sine butikker.
-
Marie Colban, som er jevnaldrende med Camilla Collett og kommer fra det samme embetsmannsmiljøet, er en forfatter som bor i Paris som enke og forsørger seg ved å skrive politiske og litterære artikler for norske aviser. Bøkene hennes utkommer på Gyldendal i København. Dette året utgir hun sin siste roman, Thyra. Den er full av patos og blomstrende romantikk, og hander om en sterk og selvstendig kvinne som forelsker seg, men ender med å gi avkall på kjærligheten.
-
Erik Skram, som bor i København og jobber som redaksjonssekretær i det radikale Morgenbladet, står modell til et maleri av Lauritz Tuxen i form av en allegorisk takutsmykning på Fredriksborg slott. Han forestiller en renessanseridder. Erik er en staselig figur, og han lever et utstrakt sosialt liv blant sine radikale venner. Han er kjent som en stor kvinnebeundrer -- for ikke å si skjørtejeger.
-
Søren Krøyers maleri av de italienske byhattemakerne vekker heftig debatt i Købehavn, blant annet på grunn av det realistiske motivvalget. Søren er nå medlem av utstillingskomiteen på Charlottenborg, det skal han fortsette å være til 1888.
-
Harald Høffding utgir denne høsten sin store bok om psykologi. Dens hovedtanke dreier seg om at sjelslivets måte å virke på handler om syntese og sammenfatning. Han undersøker bevissthetslivets overgang til det ubevisste, og det motsatte, dets oppvåking fra dette. Han skriver også om emner som erindring, sammenlikning, sorg, tvil, beslutning.
I boken opererer Høffding med treenigheten erkjennelse, følelse og vilje. Følelsene er viljens symptomer, mens erkjennelsen er først den tjener, senere kanskje dens herre, skriver han.
-
Johanne Luise Heiberg utgir brevvekslingen boken Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg. En beretning støttet paa efterladte breve. Den handler om skilsmisse- og utvisningsåret 1800. Mange blir engasjert i denne dramatiske historien fra et komplisert samliv. En av dem er forfatter og journalist Erik Skram.
-
Alexander Kielland er i ferd med å gå i gang med arbeidet med sin roman Skipper Worse, srkiver han til Georg Brandes. Han vil gjerne diskutere Ibsens Gengangere. Og han kan fortelle at hans søster Kitty er kommet hele veien fra Paris for å få gjennomført en operasjon av nesen. Det ble litt fullt i huset, siden forfatteren J. P. Jacobsen også bor der for tiden. Kielland setter Jacobsen svæt høyt, både som forfatter og som menneske.
-
I København har Edvard og Georg Brandes sammen med Viggo Hørup nå i et års tid drevet avisen Morgenbladet. Erik Skram er redaksjonssekretær. Det er Hørups og brødrene Brandes’ artikler som trykkes på avisens forside som gir den karakter og ideologisk retning, og så er det Eriks oppgave å ta seg av det vanlige nyhetsstoffet. Det er et stort og stressende arbeid å få samlet og redigert alt stoffet og annonsene innen typografene begynner å rope utålmodig om at det er på tide med trykkstart om kvelden.
-
Edvard Brandes skriver et flørtende brev til sin fortrolige venninne Ingeborg Thaulow, som har forsøkt å invitere ham på besøk til Kragerø, hvor hun tilbringer vinteren sammen med Frits og barna. Ingeborg er nær venninne med Amalie Müller.
Han skriver:
«Kjære Frue!
-
Erik Skram er tilstede på et møte i foreningen Bogstaveligheden, en diskusjonsklubb for københavnske intellektuelle herrer. Det blir laget en tegning av de tilstedeværende. Tegningen viser Georg Brandes, Sophus Schandorph, Holger Drachmann, Edvard Brandes, Viggo Johansen, August Jerndorff, Herman Trier, J.P. Jacobsen, P.S. Krøyer, Karl Madsen, Pietro Krohn, Kristian Zahrtmann, F. Hendriksen, Karl Gjellerup, Otto Borchsenius, Hans Nic. Hansen, Martinus Galschiøt, Laurits Tuxen, Harald Høffding og Michael Ancher. Erik har påtatt seg arbeidet med å holde gruppen samlet.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes fra København. Han sitter fordypet i arbeidet med romanen Skipper Worse, kan han fortelle. Og han har nettopp lest J.P Jacobsens Presten i Bergamo og Bjørnsons Støv, og er meget begeistret for begge.
-
Georg Brandes skriver til Amalie Müller i Kristiania og forsikrer henne om at de to brevene hun har sendt ham, har voldt ham stor glede. Det har gjort hans hjerte godt at hun har hatt sånn glede av boken han har skrevet. Han innrømmer at han mye heller ville ha snakket med henne enn skrive til henne, uimotståelig som hun er. Men med den store avstanden som fins mellom dem, må et brev være et surrogat, skriver han.
-
Alexander Kielland skriver fra København til John Paulsen i Kristiania. Han har nettopp hatt Georg Brandes på besøk, kan han fortelle, men han har alltid mislikt å gå på forelesninger. De minner ham om hans mislykkede studenttid. Han har forstått at Camilla Collett hevder å kjenne igjen forholdet mellom henne selv og Welhaven i Paulsens siste bok, og minner Paulsen på at en forfatter må være forsiktig når han bruker levende modeller; i det ytre må man gjøre dem så forskjellige fra virkelighetens personer som mulig.
-
Amalie Müller sender uoppfordret et fotografi av seg selv til Georg Brandes i København, sammen med et dypt beundrende og ikke så rent lite flørtende brev der hun beskriver sine egne svingende sinnstilstander.
Hun skriver blant annet:
-
Georg Brandes skriver et brev til Amalie Müller i Kristiania og takker for fotografiet hun har sendt ham. Han hadde riktignok ikke bedt om noe bilde, for han er vanligvis tilbakeholden med å be om slikt, understreker han. Men han er svært glad for å ha et slikt minne om henne, selv om hun naturligvis er langt vakrere i virkeligheten enn på bildet. Hvordan skulle noe bilde kunne gjengi hennes vakre øynes glans, spør han.
-
Edvard Brandes driver for tiden en krevende dobbeltflørt med Frits Thaulows kone og søster på samme tid. Nini Thaulow er gift med Ingeborgs bror Johan Henry Theodor Gad, som Edvard har truffet og forelsket seg i på sine besøk i Kristiania i april og oktober 1880.
I dag skriver han brev til Ingeborg Thaulow, som nå er tilbake i Kristiania fra Kragerø sammen med Frits og barna.
Han skriver:
-
I København har man etter hvert kommet til at det er for galt at en kapasitet som Georg Brandes må leve i eksil. En anonym krets bestemmer seg for å tilby ham en årslønn i ti år på 4000 kroner hvis han er villig til å komme hjem og bosette seg i København og fortsette sine forelesninger der. Georg har vært innviklet i en stormfull kjærlighetsaffære med skuespillerinnen Lulu, så både for ham og for konen Gerda er det en lettelse å kunne forlate Berlin. Ekteskapet deres har imidlertid utviklet seg til å bli en ren krig.
-
Søren Krøyer stiller ut på Salongen i Paris. Herfra reiser han videre til en utstilling i Wien, hvor han blant annet treffer Anna og Michael Ancher, som lovpriser Skagen på nordspissen av Jylland som et deilig oppholdssted. S
Søren reiser videre til München, Praha, Dresden og Berlin, og så tilbake til København.
-
Gunnar Heiberg flytter til København. Her skal han komme til å bo i over et år. Han får bo hos sin mors søster Othilie Hansen, som er gift med byens borgermester. Heiberg lever et ganske annerledes liv enn dem, og omgir seg med kunstnere og forfattere og journalister. Men ekteparet er ytterst tolerante, og de kommer godt overens.
Han går mye på teater, arbeider på Tante Ulrikke, og blir kjent med Erik Skram og hans krets. De hjelper ham med å finne forlegger til stykket.
-
I København grunnlegges Studentersamfundet i et møte i huset på hjørnet av Højbro Plads og Gammel Strand. De velger et navn som tilsvarer navnet på studentforeningen i Kristiania, og på samme måte som den norske foreningen knytter de seg til den mest frisinnede delen av Venstre. Kvinnelige studenter blir også invitert inn som medlemmer.
De skaffer seg noen lurvete lokaler i Badstuestræde, og her bygges det etter hvert opp et sterkt faglig fellesskap og kampvilje mot Højres stadig strammere politikk.
-
Alexander Kiellands roman Skipper Worse utkommer. Den blir vel motttatt, til tross for dikterens frynsete rykte som radikaler. Handlingen er lagt til samme miljø som Garman & Worse, bare en generasjon tilbake, til annen halvdel av 1840-årene. Det er en roman om religion og kjærlighet som utspiller seg mot en bakgrunn av sjø og sild, handel og vandel. Her viderefører Kielland sitt angrep på statskirken. Opp mot denne setter han en levende legmannkristendom, personifisert i den fromme og menneskevennlige predikanten Hans Nielsen Fennefos' skikkelse.
-
Holger Drachmann er på besøk hos Bjørnsons på Aulestad. Han skriver senere i et brev til Georg Brandes at man i Norge stiller seg skeptiske til Edvard Brandes sinnelag, hans tirrende vesen, hans blaserte språk, hans kynisme og hans måte å omgås damer på. Han har etter nordmennenes syn både noe dårlig fransk og noe dårlig jødisk i seg, mener Drachmann.
-
Alexander Kiellands datter Else blir født. Romanen Skipper Worse kommer ut, samt Garman & Worse, Skuepsil i fire akter (sammen med Edvard Brandes).
-
Edvard Brandes skriver et av mange brev til Nini Gad, som er Frits Thaulows søster, og gift med Ingeborg Thaulows bror Theodor:
"Frits, Frue og Kielland havde tilbragt nogle Dage her hos mig. De kom fra den farlige Ven, fra Skagen, hvor hele Selskabet - Fruen undtagen - havde været fulde som Alker - () Kun Frits var i lysende Flammer over de Helsingørske Skjønheder, og han satte dem ikke ringere i Brand. Saadant Hjerteknuseri har jeg aldrig set Magen til, hele Marienlyst laa for hans Fødder, naar han trak op.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnson fra København. Hans kone Beate har nettopp født en datter, og han selv legger på seg og syns det danske har for lite futt i seg. Men datteren har gått ned i vekt siden fødselen, og er visst ikke helt frisk, skriver han. Han kunne ønske han kunne komme på jubileet på Aulestad, og planlegger faktisk en tur til Norge hvis Beate kommer til hektene igjen, men den må bli til Stavanger.
Han planlegger nemlig å bygge seg et hus der, og flytte dit kommende vår. Han lurer på hva Bjørnson synes om hans roman Skipper Worse.
-
Holger Drachmann, som har vært blant gjestene på dikterfesten hos Bjørnson på Aulestad, skriver til Georg Brandes om hvor upopulær Georgs bror Edvard Brandes er blant nordmennennene på grunn av sitt tirrelige vesen, sitt blaserte språk, sin kynisme, og sin måte å omgås damer på. Holger mener alt dette er eksempler på de dårlige jødiske karaktertrekk hos Edvard.
-
Amalie Müller oppdager ar Erik Skram har reist fra byen tilbake til København uten å ta farvel med henne. Hun er knust, hun kan ikke fatte at han kan ha gjort noe slikt mot henne; at han, da han kysset henne der ute i entreen for ikke lenge siden, visste at det var for siste gang. Avreisen har kommet altfor brått på henne.
Da det gikk opp for henne hva som hadde skjedd, skar det som en kniv gjennom hjertet. Hun trodde hun skulle dø, skriver hun til ham. Hele kvelden har hun måtte være som Nora i Et dukkehjem; danse tarantellaen. Hun har drukket noe sterkt for å holde ut.
-
I dag holder Harald Høffding et foredrag i det danske Studentersamfundet der han diskuterer hva realisme er. Om ett par år kommer han til å omarbeide foredraget til en artikkel som kommer på trykk i tidsskriftet Tilskueren.
-
Amalie Müller få rvite at Erik Skrm har en elskerinnne der hjemme i København som han holder høyt. Hun er ute av seg av fortvilelse og gjør det slutt per brev.Amalie setter seg ned og skriver et svært langt brev der hun forsøker å forklare årsaken til sin fortvilelse, og hvorfor det nå aldri vil kunne blinoe mellom dem. Hun skriver:
-
Det begynner å bli klart for Amalie at omgivelsene har fått med seg mer av det som har foregått mellom henne og Erik i sommer enn hun har skjønt. Det er et problem at alle sladrer om henne nå, for det er viktig for henne å passe på ryktet sitt. Ingeborg og Frits Thaulow er nå på vei til København, og det er grunn til å tro at de kommer til å bringe ryktet med seg dit.
Amalie føler at hun må advare Erik. Hun skriver til ham:
"Kri.ania 7-9-82
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller og insisterer på at hun tar feil når hun har gjort det slutt med ham på grunn av det han har fortalt om sin elskerinne Camilla.Han vil beile til henne igjen, skriver han, og forsøke om han kan vinne henne tilbake.
-
Amalie sender telegram til Erik Skram i København der hun gir beskjed om at hun må tenke seg om før hun vet hvordan hun skal forholde seg til sin forelskelse i ham.
Amalies telegram lyder:
"Skram
Nansensgade 34 – 4 Kbhvn
Fra Christiania 13/9/82 kl.9.05 fm
Skriver et Svar, naar jeg har tænkt mig ferdig, rimeligvis om en Dag eller to.
A M." -
Amalie Müller sitter i strålende høstsol og studerer bildet av Erik Skram og skriver til ham. Hun må innrømme at hver gang hun skriver til Erik tror hun at det er siste gang, skriver hun. Men så får han lokket henne i gang igjen med de kjærlige og interessante brevene sine. Hun er fremdeles svært forelsket, men hun har bestemt seg for at det fra nå av kun må være vennskap mellom dem; det må være noe intenkjønnsaktig mellom dem nå, det er det eneste som kan fungere, alt annet blir det bare rot med.
-
Amalie Müller har fått Erik Skrams brev der han misliker sterkt hennes relasjon til Bjørn Bjørnson, og forsøker å forbedre henne. Hun har ikke lyst til å la seg forbedre. Hun tror hun har det best ved å være som hun er.
Og det er ikke hun som har skrevet novellen "Rosen", om et forlovet par, som nettopp har stått på trykk i tidsskriftet. Den er det hennes venninne Mathilde Schjøtt som har skrevet. Det er ikke den typen skriving Amalie selv befatter seg med.
-
Erik Skram er frustrert over at han på grunn av flyttingen og travelhet på jobben ikke har tid til å svare Amalie ordentlig på hennes siste brev, der hun erklærer at hun at det er naturbestemt at hun er som hun er. Hva vet hun om hva som er naturbestemt? Hun har jo aldri erfart den kjærligheten som har mener han kan vise henne. Nå har hun jo nettopp en mulighet til å gjøre en erfaring som ikke likner på det hun kjenner fra før. Han kan ikke aksepetere ar hun ikke benytter seg av denne muligheten.
-
Søren Krøyer er tilbake i Købehavn etter sitt opphold i Skagen. Han underviser ved Kunstnernes Studieskole, som er en etterutdanningsskole for elever som har fullført sin eksamen ved Kunstakademiet. Skolens lærere er i opposisjon mot akademiets monopol på kunstutdannelse og kunstforståelse. Han skal komme til å være tilknyttet denne skolen helt frem til 1904.
-
Erik Skram bruker en uke på å skrive et langt brev til Amalie Müller der han legger ut for henne det han har forstått av kjærligheten. Han forsøker å få henne over på sitt lag; det laget som tror på og priser både den fysiske og den åndelige kjærligheten.Erk Skram er fortvilet over at Amalie insisterer på at det er bes for henne å ikke være i et kjærlighetsforhold til henne. Han bruker en uke på å skrive et langt brev til henne der han legger ut for henne det han har forstått av kjærligheten. Ikke minst skriver han om seksualiteten.
-
Amalie Müller lider. Hun har lest begge Erik Skram bøker om igjen, og skriver til ham om hvor sterkt inntrykk de gjør på henne. Hun har levd seg inn i hans kvinnelige hovedpersoner og deres kjærlighetsproblemer, som hun kjenner seg sterkt igjen i. Men hun kunne ønske Erik ikke hadde skrevet til henne den gangen etter festen på Aulestad. Alt hadde enklere for henne dersom dette forholdet ikke hadde utviklet seg.
Hun elsker det han har skrevet om at to mennesker kan elske hverandre rene. Det tror hun nok er riktig. Men det er ikke de to som skal gjøre det, skriver hun.
-
Erik Skram er lettet og glad over at Amalie åpner for at det likevel kan bli noe mellom dem. Han skriver på baksiden av brevet han er i ferd med å sende thenne. Han er glad og rolig nå. Det må bli dem to. De må roe seg ned og se fornuftig på saken, så skal de nok finne ut av det. Han føler at han er i ferd med å løsne lenkene hennes nå. Det er den sanne kjærligheten han vil befri henne til.
-
Alexander Kielland er ikke enige i Bjørnstjerne Bjørnsons strategi når det gjelder å angripe den ortodokse kristendommen. I den religionskritiske boken Bjørnson har satt Amalie Müller til å oversette, og som han har bedt Kielland om hjelp til å skaffe penger til, går man ikke til saken på rett måte, mener Kielland. Han forklarer hvorfor.
-
Amalie Muller har lest Erik Skrams lange brev der han forklarer kjærlighetens vesen for henne. Hun måtte holde seg under hele middagen med broren Wilhelm, og han spiser så langsomt. Først når hun kunne gå inn på sitt eget rom, kunne hun lese brevet. Hun gråt og gråt mens hun leste. Wilhelm stakk hodet inn til henne, det er tydelig at han er bekymret for henne, men han sier ingenting.
-
Amalie har vært nødt til å gå i et av de talløse selskapene hun blir invitert i. Hun har forsøkt å få sin bror Wilhelm til å gå alene, men det ville han ikke. Hele tiden satt hun med en følelse av at Erik satt ved siden av henne. Hun forteller om hvordan hun vanligvis elsker å spille kort med herrene i selskap. Men i kveld har hun vært for distret. Hun klarer ikke tenke på annet enn det Erik skriver om parring og kjærlighet. Endelig kommer hun hjem til seg selv og kan skrive til ham.
-
Erik Skram spiser et kveldsmåltid hjemme for første gang på to år. Han skriver til Amalie mens hans spiser.
har håp om å få henne over på kjærlighetens parti nå. Han forsetter brevet neste dag. Han legger vekt på å forklare henne for hennes selv. Hun må stole på ham, skriver han. Han vet hva han snakker om når det gjelder kjærlighetssaker.
-
Erik Skram sender Amalie Müller et par forgylte knapper som er sammenføyet til en brosje. Han har gitt et liknende smykke til sin søster Emma.De to knappene kjøpte han i Stavanger i sommer, da han var på besøk hos Alexander Kielland, og hadde fått telegram fra Amalie om at han kunne komme på besøk til henne i Kristiania.
Erik blir nesten ikke invitert ut lenger, skriver han. Dagene og kveldene hans fylles med arbeid. Ikke engang sin søster Emma, som er den av søstrene han liker best, har han tid til å treffe.
-
Amalie Müller skriver et langt brev over to dager. Det har begynt å bli mørkt om kveldene nå, og hun har fått hengt opp vintergardinene. Hun skriver til Erik om hvordan han ikke egentlig har fortalt henne at han elsker henne før nå i det siste. Hun forteller også om sitt forhold til miljøet rundt Nyt Tidsskrift, og spesielt til professor Ernst Sars, som hun er svært begeistret for. Han har rost en tekst hun har skrevet for tidsskriftet. De to har vært i selskap sammen, og ble stående i en time for seg selv i et hjørne og snakke sammen.
-
Erik Skram skriver nok et dypt forelsket brev til Amalie Müller der han tenker tilbake på hvor nydelig hun var da de traff hverandre i sommer, og hvor ensom og trist han føler seg. Han ser nesten aldri folk lenger. Han har begynt å legge merke til mørkøyde kvinner med innsvingt liv på gaten, forteller han. De får ham til å tenke på henne.
-
Amalie Müller sitter i et overopphetet rom og skriver til Erik Skram for å takke for smykket han har sendt henne. Hun har hatt gjester. Det er Margrethe Wullum og en dame fra Bergen Amalie har hatt på besøk, sammen med noen unge menn, kan hun fortelle. Det har vært sang og musikk og høy stemning i selkapet. Men tjenestepiken har lagt for mye i ovnen, så det er hett i stuene hennes nå. Amalie skriver om den politiske situasjonen i Venstre. Det diskuteres mye politikk i hennes stuer.
-
Amalie bør ta seg sammen og jobbe med oversettelsen av det religionskritiske verket hun oversetter for Bjørnstjerne Bjørnson, men blir hele tiden avbrutt av selskapelighet.Hun skriver til Erik Skram om sladder fra vennekretsen, og om kalamiteter i husholdet. Et forkle og en fårestek er blitt stjålet fra husholdningen. Tjenestefolkene beskylder hverandre.
-
Erik Skram er lykkelig over å ha fått Amalie Müllers kjærlige brev. Men han har det fortvilende travelt på jobben som redaksjonssekretær i Morgenbladet. I dag er det fredag, han kommer ikke til å få tid til å skrive skikkelig til henne før på søndag. Men han liker ikke hennes forbindelse med John Paulsen. I avisen har de nå fått et middelmådig brev fra ham.
Det er ikke så mye han selv skriver i avisen, kan han fortelle. Han bruker det meste av tiden på å redigere de andres artikler.