Bjørnstjerne Bjørnson og Karoline er i København etter er reise til Wien. Bjørnson er nettop blitt hedret av Hegel med en middag. Alle de unge forfatterne har vært med, og alt har vært morsomt og strålende. Brandesianerne, med Drachmann og Schandorph i spissen, hyller ham. Ved bordet skryter Bjørnson av at han har lært de norske bøndene å klare seg uten fanden. Han er i perlehumør, ikke minst siden Drachmann har tilegnet sin nye diktsamling Digt og Sang, som utkom i desember, til ham. Han syns Drahcmann er blitt utmerket gift, og at Erik Skram er en fin og ærlig mann. Han er rent forelsket i Eriks uarbeidede forstand, klare samvittighet og noble opptreden.