Gunnar Heiberg ser denne sommere en stor mønstring av nordisk moderne kunst i København. Han skriver to utførlige artikler anonymt i Dagbladet der han gir uttrykk for denne nye billedkunsten, og kunstnernes evne til å ikke bare se, men kjenne i sin sjel hva det er som gjærer i tiden. De søker jorden og jordens, og det er de som virkelig kan gi uttrykk for hvordan det forholder seg mellom menneskene.
I slutten av måneden kommer han hjem fra København. Han reiser til Modum på sommerferie. Modum Bad er i sin tid blitt anlagt av doktor Thaulow.
Nå har Frits Thaulow flyttet hit med en del andre yngre malere for sommeren. Heiberg slutter seg til dem. Han trives blant billedkunstnere, og prøver å se på kunst med deres øyne når han skriver om maleri. Han leser sitt stykke Tante Ulrikke høyt for dem. Han har utviklet seg i løpet av året han har bodd i København; han er blitt sikrere, mer verdensvant. Og han har fått andre vaner i form av uteliv og mat og drikke.
Skavlan, E. (1950). Gunnar Heiberg. Oslo, Aschehoug. s. 109
http://www.nb.no/nbsok/nb/0fb379584ccb60d9702dd5962696de58.nbdigital?lang=no#5