Johan Ludvig Heiberg, Danmarks store teatermann og litterære autoritet, skriver en artikkel om hvilke krav man kan stille til en person i et karakterstykke

Johan Ludvig Heiberg, som er Danmarks store teatermann og litterære autoritet, skriver en artikkel om hvilke krav man kan stille til en person i et karakterstykke, det han kaller en egentlig dramatisk karakter. Karakteren er «det ethiske Præg, som Mennesket selv har givet sig», mener han. For skuespilleren betyr dette at karakterskuespillet (i motsetning til måten man spiller intrigestykker på) må ha personer som er etisk preget.Det lar seg riktignok også gjøre at et skuespill inneholde en type personer som ikke har noe slikt etisk preg, men da dreier det seg om den typen som betegnes som ingenue - en ung, naiv og nydelig pike. Denne typen teaterkarakter er imidlertid den mest henrivende av de personene som kan opptre på en scene, understerker han. Årsaken er at en ung pike ikke skal skal noen sterkt utpreget karakter i utgangspunktet, det er først med tiden, under stykkets gang, at hun skal tilegne seg den. Det er den unge pikens oppgave å være som en blomsterknopp som bærer rike muligheter i seg, en ubeskrevet tavle som et hvilket som helst innhold kan skrives på, en herlig leire som det kan formes de skjønneste kunstverk av. Av en ung mann på scenen derimot, stiller saken seg annerledes. Av ham venter man noe annet, det vil ikke ha samme vikrning å fremstille en ung mann som et ubeskreve blad. Av en ung mann man virkelighet. Heibergs tanker om karakterer på scenen skal komme til å få stor innflytelse på Henrik Ibsen når han om seks år skal forsøke å skrive et stykke basert på sagnet om Jostedalsrypa, som nettopp var en ung jente som har vært glemt av sivilisasjonen, og blir oppdaget, sivilisert og giftet bort. Ibsens stykke skal imidlertid aldri komme til å bli ferdigstilt. Men han skal komme til å gjøre seg godt kjent med Heibergs estetikk, og gjøre en studietur til København og besøke Heiberg og hans skuespillerkone Johanne Luise Heiberg i 1852. Men sin idealistiske kunstfilosofi står Heiberg i opposisjon til nyere realistisk og naturalistiske tendenser.Han er spesielt er kjent for sitt populære skuespill Elverhøj fra 1828, det er høyt elsket av både dansker og nordmenn. Og han er hegelianer; han traff Hegel selv i Berlin i sin tid.