H. C. Andersen skriver et langt og lidenskapelig brev til sin venn Edvard Collin

H. C. Andersen, som er en lidenskaplig og følsom mann som kaster sin kjærlighet på både menn og kvinner, skriver et langt og lidenskapelig brev til sin venn Edvard Collin der han forsøker å forklare hva et vennskap mellom menn kan være. Han skriver: «Hele min sjel kunne jeg uttale for Dem, selv mitt hjertes dypeste hemmelighet, men vårt vennskap, det er som «mysteriene», det tør ikke rett analyseres. Å Gud gi De måtte bli meget fattig og jeg rik, fornem adelsmann. Ja, da skulle jeg rett invie Dem i mysteriet, De skulle komme til å skatt meg mer enn nå. Å, er det et evig liv, som det dog må være, der skulle vi rett forstå og skatte hverandre. Der er jeg ikke lenger den fattige, som trenger interesser og venner, der er vi like! Alle former faller bort!» Denne formen for lidenskapelig brevveksling mellom menn, hvor man underøker sine sjelsdyp og utveksler intime tanker, er vanlig blant romantikkens sjeler, både i litteraturen og i virkeligheten. Man lar seg inspirere blant annet av Goethes udødelige romanhelt i Den unge Werthes lidelser, og Lord Byrons poesi og dikterskjebne.