-
Mons Jonsen Alver, som nå er 47 år gammel, og som skal bli Amalie Skrams farfar, får tinglyst en obligasjon til Knut Larsen Storoksa på 50 spesidaler.
-
Søren Kierkegaard er en ung mann på 22 som lenge har turet hardt og levd bohemlivet. Nå er han på rekreasjon i Gilleleje. I dagboken sin skriver han at han trenger å finne den samlende ideen som han kan leve for. Den sannheten som er sann for ham. Og han finner den. Ideen er «den enkelte». Den subjektive. Den personlige sannheten. Dette skal vise seg å være det første skrittet på den personlighetsfilosofiske veien som han skal fortsette å gå de kommende årene.
-
Kong Carl Johan er på gjennomreise og overnatter i i Eidsvollsbygningen. Det gir Henrik Wergeland ideen til at stedet må bli nasjonens eiendom, noe som blir realisert allerede to år senere, etter en omfattende subskripsjonsinnbydelse der bl.a. A. M. Schweigaard og Frederik Stang er underskrivere.
-
Johan Sebastian Welhaven oppholder seg et år i Danmark for å studere estetikk, litteraturhistorie og filosofi.
-
Henrik Ibsen er en gutt på syv år som flytter sammen med familien til gården Snipetorp på helårsbasis. Her skal familien komme til å bo frem til 1843-44.
-
Henrik Wergeland utgir skuespillet Papegøien. Det er skrevet av hans «halvbror» Siful Sifadda, og utgjør en krysning av farsemoralitet og eventyrspill som svar på Welhavens polemikk mot ham i Morgenbladet. Her dukker det bl.a. opp en Welhaven-liknende karakter ved navn Polemikkel Poetikkel, som er leder for en kobbel av «Bagateller», også karakterisert som «Vehikler», «Polemikler» og «Æsthetikler». Både Norges Dæmring og Stumpefeiden hører til referansene.
-
Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli Amalie Skrams første svigerfar, blir brigadelege ved bergenske infanteribrigade.
-
Gustav Lammers, som har vært en av leieboerne i Conradine Dunkers hjem i Christiania, blir utnevnt til sogneprest i Bamble i Telemark. Her engasjerer han seg i både riks- og lokalpolitikken; han er stortingsmann 1839 og 1842 og ordfører i Bamble i flere år. Han er også arkitekt for nye Bamble kirke (1845) og maler korbildene.
-
Christian Winther er lidenskapelig forelsket i den gifte, unge kvinnen Julie Constance Werliin. Han vanker i hennes og hennes foreldres hjem. Hennes ektemann, teologen Christian Werliin, liker forholdet dårlig. Han er en begavet mann med et skarpt gemytt.
-
Camilla Wergeland besøker Paris sammen med sin far Nicolai i flere måneder og blir kjent med både kunstnere og revolusjonshelter. Hun er 21 år gammel nå, og blir omsvermet av den finlands-svenske militære frihetskjemperen Maximilliam Myrberg, som har kjempet i Polen, Spania og Hellas, og sittet i fangenskap i Russland.
-
Emilie Diriks, som bor med sin familie i Christiania, er Camilla Wergelands venninne siden de gikk på samme pikeskole i Christiania i 1826, skriver et langt brev til henne denne natten. De to har blitt enige om å være brevvenner, og de har hatt en fortrolig samtale der viktige ting er blitt røpet mellom dem. Nå ser det ut til at Camilla på ettt eller annet vis er misfornøyd eller nervøs for det som er blitt røpet mellom dem, og hun har sluttet å skrive til henne. Emilie er full av unnskyldning og bekymring for at hun har gjort Camilla noe vondt.
-
Camilla Wergeland skriver i et brev til sin venninne Emilie Diriks at hun har et voldsomt skrivebehov for tiden. Men det skjer jo ingenting i livet hennes der på prestegåren på Eidsvold, derfor må hun enten skrive veldig mye om nesten ingenting som foregår i det ytre, eller hun må skriver utførlig om sitt indre liv, slår hun fast. Hun gjør begge deler.
Sammen utvikler hun og Emilie en bestemt form for kvinnelig estetikk som sirkler om selvrefleksjon og tilværelsens meningsløshet.
-
Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar, som for øyeblikket befinner seg i losji hos fru Engvoldsen ved bryggesporen i Bergen, om hvor forferdelig julen hjemme på prestegården på Eidsvold har vært. Men nå er hun heldigvis kommet til Christiania, og det betyr ball og selskapeligheter hver eneste kveld.
-
Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med sin kjære venninne og fortrolige Emilie Diriks til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om de stygge ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne.
-
Camilla Wergeland er kommet tilbake til Eidsvold etter Christianiabesøket, som har vært fullt av selskapelig og opprevede følelser i forhold til Welhaven. Venninnen hennes, Emilie, sto og stirret ut av vinduet, ut i den grå luften, da hun dro. Hun var hjemme åp prestegården klokken halv ti på kvelden, skriver hun, «saa forfrossen som man efter et saadant uvenligt snedrivende Veir, med kold Mad og den meest afkjølende Lecture, kan være. Henrik sendte mig nemlig et Exemplar af den nys udkomne Critik over Dæmringen indpakket med til Fader.»
-
Ole Bull drar tilbake til Paris fra Milano i triumf etter sin debutkonsert. Han blir strålende mottatt og får spille mange konserter.
-
H.C. Andersen utgir sin første samling med eventyr for barn. Kritikerne er ikke velvillige, de syns eventyrene er pratsomme, og råder ham fra å utgi flere. Andersen mister motet, og vender tilbake til romanskriving. Det skal imidlertid komme to nye bind med eventyr i løpet av de kommende to årene.
-
Henrik Wergeland holder tale i Det norske Studentersamfund.
-
Camilla Wergeland står tidlig opp og rir inn til posthuset på Eidsvold med et brev hun har skrevet til sin venninne Emilie Diriks. Hun elsker å ri.
-
Camilla Wergeland er så nervøs for at brevene hennes skal komme på avveie. Samtidig er hun også klar over at de er av stor verdi. Hun skriver til Emilie Diriks: «Gjemmer Du mine Breve? Hvis Du giør det, tænker jeg ofte! og naar Du i senere Aar gjennemlæser dem, vil Du da ikke paa nyt opleve den svundne Tid; Ord glemmes snart, men Breve have en besynderlig vækkende Kraft, det er en egen besynderlig Følelse at læse Breve, hvis Eier ligger i Graven. Skulde dette usle Papir overleve den Haand der har lagt det sammen?
-
Henrik Wergeland tumler med tanker om barnemord og farløse barn i stykket Barnemordersken. Tjenestejenta Gunhild er gravid, og de to vet ikke hva de skal gjøre: Ta abort? Straffen for fosterfordrivelse er flere år på tukthuset for kvinnen. Føde i hemmelighet og få barnet satt vekk etterpå? Leve med barnet og tåle skammen?
-
Henrik Ibsen, som er en gutt på syv år, flytter dette året sammen med familien til gården Venstøp, som et resultat av farens økonomiske problemer. Gården er temmelig forfallen etter å ha stått ubebodd i flere år. Han begynner sannsynligvis på den skolen som kammerherre og jernverkseier Severin Løvenskiold til Fossum har opprettet for barn av funksjonærer og jernverksarbeidere. Han har antakelig også fått noe undervisning hos Knud Ibsens omgangsvenn, klokker Christen Lund, som driver privatskole på sin gård Århus.
-
Camilla Wergeland (Collett) har en elendig sommer på prestegården på Eidsvold. Faren, presten Nicolai Wergeland, er mer innesluttet og bitter enn noen sinne. Han holder seg mest for seg selv mens han planlegger angrep på Welhaven og hans meningsfeller.
-
Søren Kierkegaard er nå blitt 22 år gammel, og har lenge har turet hardt og levd bohemlivet i København. Nå er han på rekreasjon i Gillelje. I dagboken sin skriver han at han trenger å finne den samlende ideen som han kan leve for. Den sannheten som er sann for ham. Og han finner den. Ideen er «den enkelte». Den subjektive. Den personlige sannheten. Dette skal vise seg å være det første skrittet på den personlighetsfilosofiske veien som han skal fortsette å gå de kommende årene.
-
I dag skriver Søren Kierkegaard dette i dagboken sin. Det handler om det å lete etter (og finne) en sannhet som kan være ens egen:
-
H. C. Andersen, som er en lidenskaplig og følsom mann som kaster sin kjærlighet på både menn og kvinner, skriver et langt og lidenskapelig brev til sin venn Edvard Collin der han forsøker å forklare hva et vennskap mellom menn kan være. Han skriver: «Hele min sjel kunne jeg uttale for Dem, selv mitt hjertes dypeste hemmelighet, men vårt vennskap, det er som «mysteriene», det tør ikke rett analyseres. Å Gud gi De måtte bli meget fattig og jeg rik, fornem adelsmann. Ja, da skulle jeg rett invie Dem i mysteriet, De skulle komme til å skatt meg mer enn nå.
-
Johan Sebastian Welhaven utgir sonetterekken Norges Dæmring, der han dårlig kamuflert omtaler Wergeland som Pøbelhøvding og tar kraftig avstand fra hans nasjonale ideologi. Wergeland svarer med en rekke avisinnlegg og (30. mars 1835) Forsvar for det norske Folk, med et Tillæg 10. april samme år. Også satirikeren Siful lar seg inspirere: Farsen Papegøjen, et Fastelavnsriis af Siful Sifadda utkommer 5. februar ved den dansk-norske Johan Dahls forlag.
-
I Norge kommer vinteren tidlig. Snøen laver ned allerede nå tidlig på høsten, og den kommer ikke til å smelte igjen før i juni.
-
Gunhild Mathea Larsen fra Skofset i Eidsvoll føder Henrik Wergelands uekte barn, Olaf Knudsen.
-
Karl Marx begynner som student ved universitetet i Bonn. Helst ville han ha studert filosofi og litteratur, men det går ikke faren hans med på, han kan ikke forestille seg at sønnen skal kunne skaffe seg et sikkert livsutkomme med en slik utdannelse. Så det blir jus. Han blir medlem av studentforeningen, og sammen med kameratene der streifer han mye rundt på byens kneiper. Det går ut over karakterene. Neste år kommer han til å bli tvunget av faren til å skifte til et mer prestisjetungt universitet i Berlin.
-
I Christiania brenner teateret som er blitt bygget av den danske teatermannen Strømberg. Henrik Wergeland er blant dem som er med og slukker brannen. Teatret blir totalt ødelagt, og Henrik kommer med en spontan gledesytring når nyheten om brannen når ham. Ikke lenge etter blir det imidlertid tatt initiativ til å reise et nytt teater, denne gang beliggende på Bankplassen, ved enden av en av byens daværende hovedgater, nær Akershus festning. Arkitekten er den samme som hadde tegnet Strömbergs teater, Chr. H. Grosch.
-
Halleys komet kommer til syne på himmelen.
-
Henrik Wergeland skriver en artikkel i Morgenbladet, "En Aster til Theaterdirectionen". Her refererer han til planen - som ikke skal komme til å bli realisert - om en teaterskole for norske skuespillere, "der skulde opdrage Norske for Scenen, og saaledes lidt efter lidt forvandle det Nationaliteten fiendtlige og modbydelige Institut, som det offentlige Theater i Hovedstaden hidtil har været, til et nationalt".
-
Karoline Reimers (senere Bjørnson) blir født i Marken i Bergen. Faren er bakermester. Moren dør når hun er fem år. Da flytter hun til sin mors søster Catherine (Trine) Jahn, som var blitt gift med sin fetter Adolph Jahn. Hun kaller dem tante og onkel Jahn. De snakker tysk hjemme -- både familiene Reimers og Jahn er tyske.
-
Camilla Wergeland tar opp igjen skriveprosjektet om sitt forhold til Welhaven. Hun forteller det som har skjedd fra da hun startet sine opptegnelser i 1833 og frem til det som har skjedd mellom dem nå i vår.
