Nicolai Wergelands far Halvor Lassesen, som har gått konkurs i Bergen, forsvinner til sjøs på et skip. Han har tenkt seg minst så langt som til Oostende.
Fire år fra nå av slutter familien å høre fra ham. Hans kone Antonette lever altså uten å ha fått bekreftet enkestand. Hun må leve videre uten å kunne gifte seg på nytt, og livnærer seg og barna med håndarbeid. Fra å være en rimelig godt forsynt bondefamilie med gård i Hosanger har de nå sunket ned i Bergens fattigdom. Hun får hjelp av slektninger med barna.
Niels, som siden skal komme til å kalle seg Nicolai, må sammen med broren så fort som mulig komme seg inn i yrkesrettet lære slik at de kan forsørge seg selv. Han blir utpekt til å bli gullsmed. Men det er boklig lærdom som interesserer ham, og siden han er så åpenbart evnerik, sørger Bergens borgere for at han får pengestøtte til å få skolegang. Først ved byens fattigskole, siden ved katedralskolen. Men fattigdommen og nødvendigheten av å motta almisser skaper et sår i guttens sinn. Det er ydmykende å måtte smiske for patroner. Han skal komme til å få et komplisert forhold til byen Bergen, og etter at han flytter til København for å få sin utdannelse der, skal han aldri komme til å reise tilbake til Bergen.
Storsveen, O. A. (2008). Mig selv: en biografi om Henrik Wergeland. [Oslo], Cappelen Damm.