H.C. Andersen er en fjorten år gammel gutt som har ankommet København fra Odense. Byen rommer 100.000 innbyggere. Han skal bo hos morens halvsøster, Christiane Andersdatter, som han siden i sine erindringer skal forsøke å skjule, for det går snart opp for ham at han har havnet i et bordell. Men han vil inn på Det kongelige Theater. Med seg har han et anbefalelsesbrev fra boktrykker Iversen i Odense. Det er stilet til ingen mindre enn teatrets primadonna, solodanserinnen Anna Margrethe Schall. Han oppsøker henne på den private adressen hennes i Bredgade. Før han skjelvende trekker i klokkestrengen, faller han på kne foran døren og ber Gud om hjelp og beskyttelse. Madame Schall leser brevet og ber ham vise henne hva han kan. Med sin ranglete, kantete kropp iført sine konfirmasjonsklær viser han henne scener fra sitt repertoar, som består av alt fra tragedier til komedier. Solodanserinnen er rystet; dette er virkelig elendig. Hans Christian gråter. Det hele er en fiasko. Men han har heldigvis ennå et anbefalelsesbrev, som er stilet til professor Rahbek i Bakkehuset, hvor folk som Ørsted'ene, Oehlenschläger og Christian Winther har sin gang. Her tropper han opp og taler sin sak. Rahbek er skeptisk, men henviser ham likevel til teatersjefen, kammerherre Holstein. Men den gode kammerherre blir nærmest forskrekket. Ny fiasko, altså. For sine siste penger kjøper han en billett til Det kgl. Teater, hvor det oppføres et syngestykke. Han blir totalt betatt. Han oppsøker sin tidligere reisefelle, fru Hermansen, som han reiste sammen med i postvognen fra Odense. Hun finner frem Adresseavisen, og en annonse om en læreplass hos en snekker i Borgergade. Men der blir han kun en dag. Snekkeryrket er ikke noe for ham.
København
