Fødselsdato
14 november 1779
Dødsdato
20 januar 1850

Galleri

  • Johan Ludvig Heiberg avlegger Examen Philosophicum ved Københavns universitet. Han far, som tidligere har nektet ham å være sammen med moren, har nå slakket på restriksjonene, og Johan er mye sammen med henne og hennes nye mann Gyllembourg, som han setter stor pris på, i deres hjem i København, som de har flyttet til etter at deres gård i Nordsjælland brant. Her treffer han H.C. Ørsted, komponisten Weyse og dikteren Adam Oehlenschläger. Også i farens hjem treffer han en rekke av tidens kulturpersonligheter, danske og franske diplomater og det øvre borgerskap.

  • Johan Ludvig Heiberg er tilbake fra et tre måneders opphold i Stockholm. Han blir gjest hos den rike handelsherre konferensråd Brun og hans skjønnlitterære hustru, Frederikke eller Friederike, født Münter. Her treffer han også prinser og diplomater, diktere, vitenskapsmenn –og den yndige og begavete datter Adelaide, også kalt Ida, som senere skal bli grevinne Bombelles. Henne dikter han bevingede dikt til. Både i hjemmet til sin mor og sin far treffer han Jens Baggesen og Oehlenschläger, som står midt oppe i en strid så intens at den kan minne om borgerkrig i det litterære miljø.

  • H.C. Andersen er en fjorten år gammel gutt som har ankommet København fra Odense. Byen rommer 100.000 innbyggere. Han skal bo hos morens halvsøster, Christiane Andersdatter, som han siden i sine erindringer skal forsøke å skjule, for det går snart opp for ham at han har havnet i et bordell. Men han vil inn på Det kongelige Theater. Med seg har han et anbefalelsesbrev fra boktrykker Iversen i Odense. Det er stilet til ingen mindre enn teatrets primadonna, solodanserinnen Anna Margrethe Schall. Han oppsøker henne på den private adressen hennes i Bredgade.

  • Oehlenschläger, den danske dikteren, er på besøk i Norge. Han er først i Christiania, hvor det er store festligheter til hans ære. Så reiser han videre til Bergen. Wergeland liker ikke dikteren, og ikke at han blir så bejublet. Han skriver kritiske artikler i pressen. Det første møtet mellom Oehlenschläger og Welhaven er heller ikke vellykket.

  • Johan Sebastian Welhaven utgir sonetterekken Norges Dæmring, der han dårlig kamuflert omtaler Wergeland som Pøbelhøvding og tar kraftig avstand fra hans nasjonale ideologi. Wergeland svarer med en rekke avisinnlegg og (30. mars 1835) Forsvar for det norske Folk, med et Tillæg 10. april samme år. Også satirikeren Siful lar seg inspirere: Farsen Papegøjen, et Fastelavnsriis af Siful Sifadda utkommer 5. februar ved den dansk-norske Johan Dahls forlag.

  • Pikebarnet Karoline Jahn (Reimers), som skal komme til å bli Bjørnstjerne Bjørnsons kone, blir observert hånd i hånd med Lyder Sagen og Adam Oehlenschläger i Bergen, på danskens tredje og siste bergensbesøk. Oehlenschläger besøker datteren Marie, som er gift med bergenseren Wollert Konow, som eier Stend bruk i Fana utenfor Bergen.

  • Henrik Ibsen er en ung mann på nitten år som har opplevd at hans første arbeidsgiver, apoteker Reimann, har gått konkurs. Han har flyttet over til apotekbygningen i Østregate i Grimstad, og jobber nå for apoteker Nilsen. Det er nå han for alvor kommer i gang med forfatterskapet sitt. Henrik og apotekeren bor i vaktsturommet. Begge sover der. I rommet er det også skrivebord. Det er her Henrik skriver de eldste diktene vi kjenner til.Fra årene 1847-1850 er det bevart tretti dikt av Ibsen.

  • Henrik Ibsen forelsker seg i datter av kjøpmann og ordfører Bendix Ebbell, den 19-årige Clara (egentlig Marthe Clarine) Thue Ebbell. Hun er litterært interessert, spilte klaver og svermet for poeter og dramatikere som Wergeland, Oehlenschläger og Andreas Munch.

  • Henrik Ibsen har fått stipend av teatret i Bergen for å reise på studietur til København. Først og fremst gjaldt besøket Det kongelige Theater, en av Europas førende scener, der J. L. Heiberg er direktør og hans kone Johanne Louise primadonna. Her får Ibsen fri adgang til alle forestillinger (bl.a. av Shakespeare, Holberg, Oehlenschläger og Hertz), og han blir satt grundig inn i teatermaskineri og tekniske løsninger.

  • Bjørnstjerne Bjørnson skriver et engasjert innlegg i Bergensposten der han argumenterer for at norske skuespillere altfor lenge har latt seg styre av den danske teatertradisjonen. Det er tid for en ny måte å spille teater på nå, særlig de store tragediene. Det har vært for mye skrik og skrål på scenen, kunsten er å la den enkelte skuespiller finne sin egen stemme, og sitt eget uttrykk. Det kan ikke være stemmens styrke, men måten den blir blir brukt på som skal bringe publikum opp til de ideale høyder, og replikkene må fremføres på norsk.

  • Ola Hanson blir født i Hönsinge i det sydlige Skåne som yngste sønn i en velholden bondefamilie. Han skal komme til å bli en kjent og skandaleomsust forfatter.

  • John Paulsen tilbringer sin første sommer i København. Han har med seg anbefalelsesbrev fra venner i Bergen, og blir mottatt i en rekke prominente danske familier. Han nyter livet og elsker alt det danske. Hans pensjonatvert forteller ham om faren, som hadde et nært forhold til Kierkegaard, Oehlenschläger og Heiberg.