Johan Ludvig Heiberg er tilbake fra et tre måneders opphold i Stockholm. Han blir gjest hos den rike handelsherre konferensråd Brun og hans skjønnlitterære hustru, Frederikke eller Friederike, født Münter. Her treffer han også prinser og diplomater, diktere, vitenskapsmenn og den yndige og begavete datter Adelaide, også kalt Ida, som senere skal bli grevinne Bombelles. Henne dikter han bevingede dikt til. Både i hjemmet til sin mor og sin far treffer han Jens Baggesen og Oehlenschläger, som står midt oppe i en strid så intens at den kan minne om borgerkrig i det litterære miljø. Den blir kalt Holgerfeiden, og dreier seg om en litterær strid som ble utkjempet i Danmark i 1789. Foranledningen var at Jens Baggesen hadde skrevet en operatekst, Holger Danske, og emnet var tatt fra Wielands Oberon; den ble oversatt til tysk av professor Carl Friedrich Cramer i Kiel med et sterkt rosende forord. P.A. Heiberg, som var likeså uvillig stemt mot den nye operasmaken som mot den nyvåknende tyskromantiske smaken i litteraturen, parodierte Baggesens opera i Holger Tyske.
Det vellet frem et hav av innlegg for og i mot Baggesens operatekst, 60-70 stykker, artikler og andre akter i alt. De viktigste deltakerne i striden i tillegg til Heiberg og Cramer var Knud Lyne Rahbek, Johan Clemens Tode, Friederike Brun, Schack von Staffeldt, Werner Hans Frederik Abrahamson og Christen Henriksen Pram. Baggesen selv holdt seg utenfor feiden, men den hadde så sterk virkning på hans mottakelige nervesystem, at hans venner fant det nødvendig å skaffe ham en større utenlandsreise, og Holgerfeiden ga derfor det første støt til Baggesens omflakkende reiseliv.
Musikken til Holger Danske var skrevet av F.L.Æ. Kunzen.
