Peter Andreas Heiberg

Thomasine Buntzens (senere Gyllembourg) mor dør. Thomasine er åtte år gammel. Etter dette vokser hun opp hos faren sammen med tre søstre. Johan Buntzen er en kunnskapsrik mann med mange interesser, og dette preger hans oppdragelse av døtrene. De får undervisning hjemme av filologen og forfatteren Peter Andreas Heiberg i engelsk, tysk, fransk og italiensk. Faren dyrker kunst og vitenskap, innretter et astronomisk observatorium på husets tak og fremstiller selv sine kikkerter. C.E.F. Weyse er Thomasine og søstrenes musikklærer.

Peter Andreas Heiberg er en mann på 32 år som er kjent for sine radikale skrifter med kritikk av overklassen. Han gifter seg med den 16-årige Thomasine Buntzen, som etter sitt senere ekteskap skal bli kjent som forfatterinnen fru Gyllembourg.

Johan Ludvig Heiberg blir født på Bonderup ved Ringsted som eneste barn av Peter Andreas Heiberg og Thomasine Christine født Buntzen, som siden skal skille seg fra hans far, gifte seg med den svenske Carl Fredrik Gyllembourg-Ehrensvärd, baron og landøkonomisk forfatter, og bli kjent som Thomasine Gyllembourg.

Johan Ludvig Heiberg er åtte år gammel og må rømme med faren til Paris etter foreldrenes skilsmisse. Faren nekter moren å se sønnen, og han settes etter en tid i forvaring hos morens søster, Lise Jürgensen.

Peter Andreas Heiberg er landsforvist fra Danmark. Hans kone Thomasine utivkler etter hvert et kjærlighetsforhold til den svenske husvennen Gyllembourg. Hun skriver et brev til sin mann for å be om skilsmisse. I dette "lettre remarquable", som hun siden kaller brevet, hevder hun kvinnens rett til frihet, kjærlighet og moderskap. Brevet uttrykker en usedvanlig kvinnelig identitet, som er sterk nok til å motstå den forurettede ektemannens stormende raseri og gripende bønner, en identitet, som i sin tid ble dannet, som hun skriver, med beslutningen om selv å ville amme sitt barn.

Johan Ludvig Heiberg avlegger Examen Philosophicum ved Københavns universitet. Han far, som tidligere har nektet ham å være sammen med moren, har nå slakket på restriksjonene, og Johan er mye sammen med henne og hennes nye mann Gyllembourg, som han setter stor pris på, i deres hjem i København, som de har flyttet til etter at deres gård i Nordsjælland brant. Her treffer han H.C. Ørsted, komponisten Weyse og dikteren Adam Oehlenschläger. Også i farens hjem treffer han en rekke av tidens kulturpersonligheter, danske og franske diplomater og det øvre borgerskap.

Peter Andreas Heiberg utsender fra sitt eksil boken Enevoldsmagtens Indførelse i Dannemark i Aaret 1660 - Historisk og kritisk Undersøgelse, med mottoet fra William Shakespeares «Something is rotten in the state of Denmark» på tittelbladet. Boken er en kritikk av eneveldet i Danmark - spesielt med henblikk på behandlingen av Norge som han føler tilknytning til. Dessuten inneholder den en meget detaljert kritisk gjennomgang av trykkefrihetsforordningen av 1799. Boken blir forbudt i Danmark.

Peter Andreas Heiberg dør i Paris. Han er nesten glemt av omverden. Det skal han forbli inntil hans svigerdatter Johanne Luise Heiberg skal komme til å utgi brevvekslingen fra skilsmisse- og forvisningsåret 1800 i boken Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg. En beretning støttet paa efterladte breve.

Henrik Ibsen, som nå er i arbeid med det som skal bli stykket Keiser og Galilæer, skriver til sin engelske oversetter Edmund Gosse, som har tilbrakt tid både i København og Christiania den siste tiden. Han takker for Gosses presentasjon og anmeldelse av Peer Gynt som han har fått tilsendt. Han takker for rosen, og skulle ønske den var fortjent. Men han skriver også at han nå, når han klarer å se stykket om om det skulle være en fremmed som skulle ha skrevet det, kan si seg enig i innsigelsene Gosse har hatt.

Johanne Luise Heiberg avslutter boken om svigerforeldrene Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg. Den bygger på brev som hennes nå avdøde mann Johan Ludvig Heiberg etterlot seg, fordi han mente at foreldrenes ekteskap og skillmisse var av offentlig interesse. Den utgis på Gyldendal i tredve tusen eksemplarer som førsteopplag, og skal komme til å få stor oppmerksomhet i Danmark.

P. A. Heibergs brev til venninnen Kamma Rahbek fra 1801, der han takker henne varmt for at hun og hennes mann er villige til å ta hans og Thomasines sønn i huset som pleiesønn, slik at han ikkek nav være med sin mor, trykkes i Tilskueren. Brevet er skrevet på et tidspunkt der Heiberg befinner seg i landflyktighet i Paris, og er i voldsom konflikt med sin kone Thomasine, som vil skilles og gifte seg med sin baron von Gyllembourg. Gutten, som den gangen var ti år gammel, og som ble en sentral kulturpersonlighet i Danmark, har nå vært død i over tredve år. I brevet fremstår P.A.