Ole Bull møter opp på styremøte i teaterdireksjonen i Bergen. De har bedt ham gitt beskjed om hvorvidt han nå ønsker å overta ledelsen av teatret som han jo selv har startet. Men Bull erklærer at han kun ønsker å delta som vanlig medlem av direksjonen som han ga sin fullmakt til i august 1850.
Han takker dem for den gode jobben de har gjort for teatret mens han vært borte. Men det blir fort klart at han har forslag til en forbedringstiltak i teatret. Han vil både utvide og forskjønne det, han vil bygge to nye losjerader, og han anbefaler styret varmt å iverksette dette.
Men det kan de ikke støtte, for det fins ikke penger i teaterkassen, og slike utbedringer vil dessuten ikke kunne bli ferdige til sesongens åpning i oktober.
Ole Bull setter likevel i gang med ulike forbedringer, han vil blant annet å ha fløyel og forgylning på galleriet, og han trekker scenen frem i en halvsirkel foran prosceniet, og senker orkestergraven, slik at akustikken skal bli bedre. Dessuten har han uten å gi direksjonen bskjed om det sørget for å få slettet navnene til de to danske dikterne Ewald og Oehelschlager på sceneteppet, og erstattet dem med de norske dikternavnene Fasting og Wergeland.
Han tilbyr seg å betale ubedringene selv. Men ganske fort begynner det å komme regninger til teatret, og da kassereren nekter å utbetale dem, erklærer Bull at han akter å overta styringen av teatrets økonomi selv. Samtidig avskjediger han, uten å gi ledelsen beskjed, instrukøren Laading, som har arbeidet sammen med Henrik Ibsen.
Blanc, T. (1884). Norges første nationale Scene (Bergen 1850-1863) : et Bidrag til den norske dramatiske Kunsts Historie. Kristiania, Cammermeyer.
http://www.nb.no/nbsok/nb/786980a876644bcaf68e10baf2dd639d.nbdigital?lang=no#247