Bjørnstjerne Bjørnson utgir Synnøve Solbakken som føljetong i Illustrert Folkeblad

Bjørnstjerne Bjørnson utgir Synnøve Solbakken som føljetong i Illustrert Folkeblad og får mange lesere. Bjørnson har ønsket å gi fortellingen ut i bokform, og tilbyr den til bokhandleren og forleggeren Johan Dahl som gjeldsavbetaling. Dahl har imidlertid ikke tro på boka, og gir ut førsteutgaven på billigste måte denne augustdagen.

Førsteopplaget på 1000 eksemplarer skal komme til å bli utsolgt allerede i november. Den markerer noe nytt med sin objektive og sammentrengte stil, inspirert av eventyr og saga, men også av romsdalsdialekten, ifølge Bjørnson selv.

ynnøve Solbakken forteller historien om Torbjørn Granliens oppvekst på, og senere reise fra den skyggefulle gården Granlien til den solrike gården Solbakken, hvor han vinner den jevnaldrende Synnøves hjerte. Til tross for tittelen, er det altså Torbjørn som står i sentrum for handlingen; det er han som innledningsvis står i vinduet på Granlien og drømmer om livet på Solbakken, og han som avslutningsvis sitter i vinduet på Solbakken og ser tilbake på Granlien.

Boken er inndelt i ni kapitler, men handlingen leses gjerne som en dannelsesfortelling i tre deler à tre kapitler, som markerer Torbjørns utvikling fra barndom via ungdom til voksen. Fortelleren opplyser tidlig at eldstesønnen på Granlien gjennom generasjoner vekselsvis har båret navnene Torbjørn og Sæmund, men at lykken ikke har tilfalt dem som het Torbjørn. I et forsøk på å omgå denne «skjebnestenen», går Sæmund inn for å oppdra Torbjørn med hard hånd. Selv dras Torbjørn mellom lyset på Solbakken og et indre mørke som særlig trigges av gårdsgutten Aslak.

Selv om Sæmund etter hvert sørger for å fordrive Aslak fra gården, og Torbjørn gjennom oppveksten knytter nære bånd til Synnøve, representerer Torbjørns stridige natur og hang til å slåss en vedvarende trussel i fortellingen. Handlingen kulminerer under en bryllupsfest på gården Nordhaug, hvor Torbjørn blir livstruende skadd i en slåsskamp. Mens Torbjørn svever mellom liv og død, synger Synnøve sørgmodig: «Nu Tak for Alt ifra vi var smaa / og legte sammen i Skog og Lage. / Jeg tænkte Legen skulde gaa / oppi de graanende Dage». Torbjørn får imidlertid helsen tilbake og viser at han har vokst av seg villskapen. Til slutt beslutter Sæmund at tiden er moden for å ta sønnen med til Solbakken for å be om Synnøves hånd.

Bjørnsons bondefortellinger skal komme til å få sin helt egen plass i norsk litteratur. Og det skal komme til å bli i forbindelse med 25. årsjubileet for Synnøve Solbakken, og de store festen som skal arrangeres på Aulestad i den anlending, som skal komme til å bli foranledningen for Amalie Müller og Erik Skrams store kjærlighetshistorie, som ender med ekteskap.