Bjørnstjerne Bjørnson flytter til Bergen og blir instruktør og kunstnerisk leder på Det Norske Theater. Han overtar jobben etter Henrik Ibsen. I denne tiden skal han komme til å skrive fortellingen Arne og fedrelandssangene "Der ligger et land mot den evige sne" og "Ja, vi elsker dette landet."
Han er 25 år gammel nå, og mange håper at han ville være i stand til å skape fred mellom teaterdireksjonen og Ole Bull. Den har nemlig som tilspisset seg etter at Bull returnerte fra Amerika. Bjørnson kommer til Bergen som Ole Bulls mann, og bryr seg ikke om at det er en problematisk posisjon. Han får umiddelbart deler av borgerskapet mot seg, mens kvinnene forguder ham. Blant dem er prestefruen Magdalene Thoresen i Kong Oscars gade. De to skal komme til å bli venner for livet, det er et vennskap som også må romme hennes voldsomme forelskelse i ham, og det gjør det hele komplisert for dem begge.
Magdalene Thoresens hjem er samlingssted for kultureliten i Bergen, og Bjørnson blir fast gjest hos dem.
Denne vinteren i teatret er strevsom: Konfliktene ligger og ulmer, og skuespillerne gjør opprør mot ham. Men etter oppgjøret med skuespillerne skal han etter hvert komme til å bli en populær instruktør, og han setter opp 25 forestillinger denne første vinteren i byen.
Etter hvert skal også gemyttene komme til å roe seg, og han kan gå i gang med å erobre byen for fullt også uten for teatret. Han samler folk som kunne støtte ham, og leser og forteller historier for dem. Dessuten arrangerer han karneval til inntekt for teatret.