Bjørnstjerne Bjørnson blir omtalt i et innlegg i et brev fra Bergen trykt i Kristiania-Posten. Her heter det at Bjørnson mener at dersom det skal bli noe ut av norsk dramatikk, må den springe ut fra et isolert sted som Bergen, hvor publikum er så tilsidestilt at kunsten kan vokse fritt uten å bli ødelagt av hovedstadens tummel og partiånd. Men måten teatret så langt har vært drevet på i Bergen kan nesten anses som et forsøk på å ødelegge en del begavede mennesker som har viet seg til teatret. For publikums dramatiske sanse befinner seg på et så primitivt nivå at folkeånden snarere tynger enn støtter kunsten. Publikum krever alltid noe nytt, og og dem er det fabelen mer enn spillet som teller.
Blanc, T. (1884). Norges første nationale Scene (Bergen 1850-1863) : et Bidrag til den norske dramatiske Kunsts Historie. Kristiania, Cammermeyer. http://www.nb.no/nbsok/nb/786980a876644bcaf68e10baf2dd639d.nbdigital?lang=no#247