Teater

Ibsens Hærmendende på Helgeland har premiere i München.

Den nationale Scene i Bergen åpner.

Magdalene Thoresen har stor suksess med stykket Inden Døre med motiv fra en bergensk kjøpmannsfamilie.

August Müller inviterer skolebestyrer Bendiksen til å kommentere sin kone Amalies stykke At lege med Ilden, som hun har arbeidet med den siste tiden. Stykket har sterke trekk fra hennes egen livssituasjon. August er en ivrig hjelper i arbeidet med stykket. Paret bor på Ask utenfor Bergen sammen med sine to sønner Ludvig og Jacob.

Henrik Ibsens Samfundets støtter har premiere på Den nationale Scene i Bergen. Det er knyttet stor spenning til premieren, man har gått i gang med innstuderingen med det samme stykket er utkommet i bokform. Mottakelsen er positiv, i løpet av åtte dager har man seks fulle hus, og bergenspressen er positiv både til iscenesettelsen og skuespillerprestasjonene.

Siri von Essen spiller i Ibsens Samfunnets støtter på Dramaten i Stockholm. Åtte dager etter forestillingen føder hun sin andre datter.

Hypnotisøren Carl Hansen har nettopp vært på en lang og ikke særlig vellykket turné i Holland. Nå har han kommet til Berlin, hvor han gir en rekke forestillinger. Det samme gjør han i nesten alle store tyske byer. Siden skal mange mene at det er denne turneen som gir hypnoseforskningen det avgjørende dyttet fremover. Han setter spor etter seg både i dagspressen og i den medisinske fagpressen. Han har fulle hus på forestillingene sine, og tjener gode penger, tilsynelatende upåvirket av et par oppsiktsvekkende injuriesaker som han selv anlegger - og vinner.

Carl Hansen har i dag ankommet Wien og holder hypnoseshow i Ringtehater.

Gunnar Heiberg skriver til Edvard Brandes, som har nettopp er blitt kjent med, om sin våknende sosiale interesse. Han har begynt å lese statsøkonomi, og går i flere timer daglig rundt med en av fattigforstanderne for å se seg om å lære å kjenne folk og forhold som tidligere har vært en ukjent verden for ham.

Han er begynt å skrive på det som etter hvert skal bli skuespillet Tante Ulrikke. Han tilbringer også mye tid sammen med Frits Thaulow. Og han skriver i Dagbladet.

Amalie har skrevet et teaterstykke i rasende fart, på en fire ukers tid. Hun tror selv det kanskje er nokså tendensiøst; det har blant annet prester med, og mye intimt personlig stoff.

Hun skriver til Ernst Sars for å be om råd i sakens anledning. Stykket er allerede refusert ved Christiania Theater, men Mallinske bokforlag er villig til å ta det i kommisjon, dersom hun sørger for utgivelsen selv. Hun bestemmer seg imidlertid for å la det ligge. Det er veldig vanskelig å skrive for scenen, selv om hun føler at hun alltid blir trukket mot den dramatiske formen.

Henrik Ibsen, som bor i Roma sammen med familien, skriver til sin forlegger Hegel i København og betror ham at han skriver på et nytt stykke (eller bok, som han skriver.) Han regner med at den kommer til å bli ferdig utover sommeren. Han er svært interessert i dette arbeidet, skriver han; og han regner med at også allmennheten kommer til å være interessert. Men foreløpig vil han ikke si noe om hva stykket handler om.

Siri von Essen og August Strindbergs datter Greta blir født på Kymmendö. Med på dåpsfesten er blant annet Carls Larsson.

Om to måneder skal Siri stå på scenen med hovedrollen som Margareta i Strindbergs nye stykke Gillets hemmelighet.

En ung engelskmann, William Archer, ankommer Roma for å tilbringe vinteren der. Han er en stor beundrer av Henrik Ibsen, og håper å treffe ham personlig. Williams skotske bestefar har i sin tid slått seg ned i Larvik, og William har på besøk der lært seg perfekt norsk. For fem år siden så han Edvard Grieg og Henrik Ibsens Peer Gynt i Kristiania, og siden det har han tumlet med tanken om å oversette Ibsen. For et års tid siden lykkes han i å få satt opp Samfundets støtter i London (15. desember 1880).

Edvard Brandes utgir boken Fremmed skuespilkunst, som inneholder en lang anmeldelse av teaterlivet i Kristiania. Her utfolder han sitt dramaturgiske program.

Sigurd Ibsen, som er 22 år i år, har avlagt sin doktorgrad i Roma. Faren Henrik Ibsen har lovet ham en tur til Paris - det er viktig at han får stifte bekjentskap med en annen kultur enn den tyske, norske og italienske, mener han.

Det er første gang Sigurd er ute på egenhånd. Han ser 25-30 teaterforestillinger på de to og en halv månedene han er i Paris.

Han ser også mye malekunst, og utviser stort skjønn i brevene han skriver hjem til foreldrene.

Henrik Ibsen skriver engasjert brev til Sophus Schandorphom mottakelsen av Gengangere, som har fått til dels hard medfart av kritikerne, blant dem Arne Garborg.  Det irriterer Ibsen at folk ikke forstår at han som dramatiker ikke er å finne blant personene i stykket. Og det irriterer ham ikke mindre at han blir tatt for å være nihilist. Det han har villet, er å vise at det råder nihilisme under overflaten, skriver han.

Siri von Essen har endelig fått jobb igjen som skuespiller. Hun spiller på Nya Teatern i Helsingfors, der hun blir rost for sin skuespillerprestasjon. Hun er borte fra familien i fire uker, mens August og barna er på Kymmendö. August savner henne, og sender et telegram om at han er alvorlig syk. Hun styrter hjem. Men syk er August riktignok ikke. Han vil bare ha henne hjem.

Henrik Ibsen er frustrert etter de mange angrepene og kritiske bemerkningene som har kommet i forbindelse med utgivelsen av Gengangere. Men han føler seg trygg på at han, i motsetning til kritikerne, har fremtiden foran seg.

Ibsens sterkt omdiskuterte stykke Gengangere blir oppført for først gang i Chicago.

Det har vært en regntung måned i Gossensass i Tyrol, der Henrik i dag Ibsen sender den femte og siste akten av En folkefiende til sin forlegger Hegel i København. Store oversvømmelser har lagt store deler av jernbanelinjene i Italia under vann, og foreløpig er det ingen utsikt til å komme seg tilbake til Roma. For sønnen Sigurds del er det for så vidt ingen hast; han har disputert, og er ferdig på universitetet.

Siri von Essen står på scenen med hovedrollen i August Strindbergs stykke Herr Bengts hustru. Hun får god kritkkk -- men han får dårlig.

Siri fester med skuespillerne etter forestillingene, og det plager August; han føler at han er i ferd med å miste henne. Han skriver samfunnskritiske bøker som får dårlig kritikk, og insisterer på at familien skal flytte utenlands.

John Paulsen, som er en av Amalies mange beilere, nettopp har utgitt en roman med familien Ibsen som lett gjenkjennelige modeller, og som fra tid til annen bor hos henne, er på besøk igjen. Nå skal han få møte hennes venn Arne Garborg, som hun er både er glad i og stolt av.

Amalie skriver til Erik:

Edvard Brandes stykke Gyngende Grund har premiere på det kgl Teater. En av hovedpersonene har sterke likhetstrekk med Sophus Schandorph. Publikum må gi seg over.

I København åpner Dagmarteatret, som skal komme til å bli en viktig konkurrent til Det kongelige Theater fordi det våger å satse på ny, nordisk dramatikk, og antar også kvinnelige dramatikere som er blitt refusert ved teatret.

Mette Gauguin får besøk av sin søster Ingeborg i Paris. Ingeborg er nedbrutt og deprimert; hun har forlatt sin mann Frits. De to har bedratt hverandre for mye, mener hun.

En dag besøker Ingeborg Bjørnstjerne Bjørnson, som blir fanget av hennes evne til å vinne folks fortrolighet, og blir hennes trøster i en vanskelig tid. Bjørnson blir svært forarget over alle mennene som har sveket henne, først og fremst Edvard Brandes. Han blander seg i saken, og skriver er refsende brev til Edvard, som på sin side erklærer krig tilbake.

I København åpner Dagmartheatret. Det er et privat teater, en kombinasjon av restaurant, hotell og teater som ligger på hjørnet av Jernbanegade og Halmtorvet, det som siden skal bli Rådhusplassen -- det er her grensen mellom by og land går for tiden.

Teatret er oppkalt etter keiserinne Dagmar, som ble gift i Russland for et par år siden. Foreløpig har Det kongelige Theater enerett på oppførelsen av all vesentlig dramatikk, så Dagmarteatrets repertoar kommer til å begynne med først og fremst til bestå av operetter, farser, syngespill og folkekomedier.

Erik Skram liker absolutt ikke fotografiet av Amalie Müller og hennes venninne Mally Lammers i karnevalkostymer, som hun har sendt til ham. Han syns hun er mye vakrere i virkeligheten. Og han er heller ikke enig i hennes bastante erklæringer om det søvndyssende ved den perfekte kunst, som hun nettopp har skrevet til ham om i forbindelse med sitt arbeid med romanen Constance Ring, som han forsøker å rådgi henne om. Han skriver en lang forklaring på sitt eget kunstsyn til henne, og har også mye sladder å viderebringe fra Holger Drachmanns mislykkede teaterpremiere i København.

August Lindberg gir Ibsens Gengangere urpremiere i Helsingborg.

Henrik Ibsen, som for tiden sitter i Gossensass og skriver på det som skal bli stykket Vildanden, skriver til sin forlegger Hegel i København om Gengangere, som nå er satt opp i byen i regi av den svenske teatermannen August Lindberg.

Bjørnstjerne Bjørnsons En hanske har urpremiere på Hamburg Stadttheater. Det er en fiasko. Stykket blir ikke satt opp på noen nordisk scene.

Gunnar Heiberg blir ansatt som artistisk leder ved Den Nationale Scene i Bergen. Halvparten av stykkene som blir satt opp i hans sjefstid, instruerer han selv, med krav om naturlig diksjon – tidens tale". En støttespiller blir den unge skuespilleren Didi Tollefsen, som året etter blir hans første hustru.

Gunnar Heiberg blir ansatt som artistisk leder ved Den Nationale Scene i Bergen. Byen har nå 30- 40 000 innbyggere Snart reiser teatret til Trondhjem med hele sitt repertoar, og Heiberg blir med for å lære faget. Teatret har 5-6 kvinnelige og 8-10 mannlige skuespillere, og han skal komme til å gifte seg med primadonnaen blant dem, Didi Tollefsen. Han skal også komme til å bli god venn med personer fra Amalies gamle krets i Bergen, blant annet Jørgen Brunchhorst, Jørgen Sandberg og Klaus Hansen. Han kommer til å bli i byen i fire år.

Henrik Ibsen reiser til Gossensass, der han arbeider på Vildanden, som han påbegynte i april, men som han har tenkt på helt siden vinteren 1882-83. Han er urolig for hvordan mottakelsen vil bli av et så intimt og personlig stykke under de rådende poltiske omstendigheter i Norge, der man kun er opptatt av debatten om parlamentarismen.

Bjørnstjerne Bjørnson strever med en ny versjon av stykket En hanske. Han vil skrive det om, slik at utgangen på andre akt blir utgangen på stykket.

Henrik Ibsens Vildanden uroppføres på Den Nationale Scene i Bergen.

Amalie Skram er ankommet Bergen. Hun bor hos venner, besøker sønnen Ludvig, omgås gamle venner, går i selskap og i teatret. Hun ser ikke noe til sin eksmann August Müller, men hører at han drikker, og at han er ulykkelig i sitt nye ekteskap med Kaja.

Sigbjørn Obstfelder, som er elev ved Stavanger Katedralskole, spiller i amatørteateret, Idun. Denne julen har de julekomedie på repertoaret.

Amalie Skram forsøker å få sitt stykke Gjæld oppført ved Det kongelige Theater i København, og er i møter med teaterledelsen i den anledning. Men man mener at stykket er for likt Ibsens Et dukkehjem, og det blir ikke noe av oppførelsen

Amalie Skram har sendt sitt tre akters teaterstykke Gjæld til Christiania Theater. Det handler om en ung frue, Helene som ikke får pengene til å strekke til. Hun har tatt opp lån for å kjøpe møbler, mens hun har latt sin mann overlæreren være i den tro at hun har arvet pengene fra en tante. Handlingen settes i gang ved at ektemannen reiser på en auksjon i en fremmed by. Hun tror aldri han skulle ville gifte seg på gjeld, og dette er hennes måte å bringe ekteskapet i havn på. Nå lever hun i fare for å bli avslørt, og vurderer å låne penger fra sin beundrer Mejer.

Henrik Ibsens Rosmersholm utkommer. Det handler om en ung kvinne nordfra, Rebekka West, som har skaffet seg innpass i en gammel og innflytelsesrik familie av geistlige, militære og embetsmenn på Rosmersholm. Det siste medlemmet av denne slekten er Johannes Rosmer, som har vært sogneprest, men nå har han trukket seg fra embetet sitt.

August Strindbergs Fadren utkommer.

Stykket handler om den intense kampen mellom en kvinne og en mann om hvordan deres datter skal leve. Faren vil at datteren skal flytte hjemmefra og utdanne seg til lærerinne, mens moren vil at hun skal bli hjemme og utvikle sine kunstneriske talenter. Faren syns det er han som skal bestemme, siden det er han som forsørger både moren og barnet. For å få makt over ham, sår moren tvil om det er han som er faren til datteren. Mistanken får feste i ham, og hun strammer til skruen mer og mer.

August Strindberg skriver teaterstykket Fadren i Izzigathsbühl ved Bodensjøen.

Henrik Ibsen sitter i leiligheten i München og skriver brev. Han og Suzannah er tilbake etter en flere måneder lang reise  i Danmark og Sverige. Norge holder han seg imidlertid demonstrativt borte fra. Sommeren har de tilbrakt i Sæby ved Skagen. Ibsen har lengtet etter havet, og det har vært fint for ham å være nær det i mange uker i strekk. Han har ikke skrevet, men stykket han brygger på, er det som skla komme til å bli Fruen fra havet.

Henrik Ibsen skriver et brev fra Munchen, der han bor, til bokhandler Østerling i Helsingborg. Han har nettopp begynt å lese August Strindbergs stykke Fadren, og det gjør sterkt inntrykk.

Han skriver: "Et nyt værk af en digter som Strindberg læser man jo imidlertid ikke gerne midt under en rejses uro og skiftende stemninger. Jeg har derfor opsat læsningen og studiet af denne digtning. ndtil nu da jeg er kommen tilbage til hjemmet og til stilheden.

Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En hanske spilles på Dagmarteatret i København, i sterkt bearbeidet versjon. August Lindberg spiller Riis med et visst komisk tilsnitt. Han vil at publikum skal le.

Gunnar Heiberg sier i protest opp sin stilling ved Den nationale Scene i Bergen etter at teaterets direksjon har nektet ham å sette opp Bjørnsons skuespill Kongen. Det er dette skuespillet Amalie Skram i sin tid brukte om anledning til å komme i kontakt med og siden bli kjent med Bjørnson.

Gunnar Heiberg skriver ferdig stykket Kong Midas denne sommeren. Det er et nokså direkte angrep på Bjørnstjerne Bjørnson og hans sannhetsforkynnelse. Heiberg skal imidlertid komme til å bruke det kommende året på å omarbeide stykket. Og Bjørnson skal siden komme til å anse det som et svik fra sin venninne Amalie Skrams side at hun setter pris på dette stykket. Det er vanskelig å lese det som annet enn et nidportrett av ham selv.

Amalie er i Hornbæk og renskriver stykket Fjældmennesker, som hun har hatt alle ideene til, men som Erik har hjulpet henne med å forme.

Handlingen i stykket finner sted i Norge om sommeren, dels på Grefsen og dels på et landsted ved Kragerø. Det er en slags romantisk komedie med innviklede intriger blant en gruppe mennesker på ferie, som synes å ikke ha noe alvorligere å ta seg til enn å flørte med hverandre.

Bjørnstjerne Bjørnson utgir romanen Paa Guds Veje, som dreier seg om ungdom og oppdragelse, om religiøse motsetninger og toleranse. Dette året utkommer også komedien Geografi og kærlighet, som fra første stund blir en scenesuksess.