I går ble Henrik Ibsen ferdig med sitt nye stykke, og i dag er han i gang med renskrivingen. Han regner med at renskrivingen blir klar i løpet av sommeren, som han og familien som de siste par årene vil tilbringe i Gossensass. Han skriver til sin forlegger Hegel fra Roma at han gjerne vil at det skal bekjentgjøres at stykket så å si er klart, og at det dreier seg om et lystspill i fem akter. Men han vil at tittelen En folkefiende foreløpig må holdes hemmelig.
Etter hvert skal han imidlertid komme til å gå vekk fra betegnelsen lystspill, og kalle stykke for et skuespill. Begrepet lystspill oppfatter han nok samme måte som det blir brukt i dansk litteratur for tiden, altså om et teaterstykke der grunnstemningen er munterhet, og der formålet er å more tilskuerne, især ved latterliggjøring av menneskelige laster og moralske skrøpeligheter. Når han likevel ombestemmer seg og vil kalle En folkefiende et lystspill, er det antakelig fordi han mener å ha lagt «en alvorlig grundtanke» inn i det, noe som blant annet kan vise til doktor Stockmanns kompromissløse individualisme.
Både han og Hegel er imidlertid klar over at kontroversen rundt Gengangere har ført til at man i visse kretser ser på forfatterskapet hans med misbilligelse. Dette har også hatt tilbakevirkende kraft også til eldre deler av forfatterskapet hans, og det er selvsagt ikke bra for salget. Det forstår både forfatter og forlegger.
Aarseth, A. (2017). Innledning til En folkefiende. Henrik Ibsens skrifter. Retrieved from https://www.ibsen.uio.no/DRINNL_Fo%7Cintro_creation.xhtml
og
https://www.ibsen.uio.no/BREV_1880-1889ht%7CB18820621FH.xhtml