Amalie Skram er lykkelig nygift i en bitte liten leilighet i Københvan og skriver på et teaterstykke om gjeld og sjalusi

Amalie og Erik Skram er i folketellingen for København denne året oppført med bopel i Østerfarimagsgade 51, femte etasje. Erik er oppført med yrke stenograf i Rigsdagen, mens Amalie er oppført som husmor.

De har en tjenestejente boende: Anne J. Jensen på 26. Hun er ugift og kommer fra Nørre Sundby.

Amalie skriver på stykket Gjæld, som hun jobber lenge og iherdig med å få stykket utgitt, uten å lykkes.

Stykket viser både direkte og indirekte til Bjørnsons En Handske. Det handler om en kvinne som nettopp har fått vite om sin manns seksuelle fortid. Helene har fått vite at ektemannen hadde et forhold til en annen kvinne også etter at de var blitt forlovet. Avsløringen kommer som et sjokk, og hun spør og spør ektemannen Sudmann om forholdet. Han blir oppgitt og ergerlig, og kan ikke forstå hvorfor hun gjør så stort vesen ut av dette. Han bryr seg jo ikke om hennes fortid, så hvorfor hisser hun seg sånn opp over hans?

Men Helene blir mer og mer opptatt av fortiden hans, og klarer ikke å la være å kretse rundt den. De to ektefellene har altså helt forskjellige verdinormer knyttet til spørsmålet om troskap. For Helene er dette et eksistensielt problem, for mannen hennes er det samfunnets normer og regler som styrer.

Mens Don Juanen Mejer i stykket er ute etter erotiske eventyr også utenfor ekteskapet. Han ser ikke noe galt i at han og Helene kan innlede et forhold. Helene elsker sin mann, men på grunn av sviket vil hun skilles. Men så har hun store problemer med en gjeld hun har pådratt seg.

Hennes venninne Janna stiller seg på mennenes side i sedelighetsspørsmålet. Stykket ender imidlertid lykkelig, med full forsoning mellom ektefellene. Når Sudmann får høre om Helenes gjeld, trekker han bare på skuldrene, som om det ikke skulle være av noen større betydning. Det er en stor lettelse for Helene.