Teater

Knut Hamsun skriver et takknemlig brev til Amalie Skram og er glad for at ikke hun og ErikSkram  er sinte på ham fordi han har takket nei til å spille i Fjældmennesker, skuespillet de har skrevet sammen. Han kan ikke spille teater, skriver han, og han er for opptatt av å skrive på sin bok om Amerika for tiden.

Men han er ikke desto mindre en hyppig gjest hos Erik og Amalie, og har blant annet overnattet hos dem. Han er også god kammerat med Amaies sønner Jakob og Ludvig, som begge bor hos dem.

August Strindbergs Frøken Julie, som er blitt stoppet av teatersensuren og dermed ikke kunne spilles på Dagmarteatret 2. mars, blir vist som en privat forestiling i Studentersamfunnet i København, med Strindbergs eget teaterkompani, Skandinavisk Forsøgsteater, hvor Siri von Essen fungerer som både direktør, instruktør og skuespiller.

Henrik Ibsens Gengangere spilles på Freie Buhne i Berlin.

I København oppføres Laura Kielers Mænd af Ære på Kasinotearet. Det blir en skandalesuksess, hvor partene i sedelighetsfeiden braker sammen på ny: Det er stykkets fremvisning av en frie kjærligheten som vekker begeistring og forargelse. Stykket undersøker hva som skjer når en kvinne gir seg hen til en mann uten å sikre seg ekteskapets rettigheter først. Mannen på sin side mister fort interessen, og forsøker å kvitte seg med henne.

Gunnar Heiberg har suksess med premieren på stykket Kong Midas på Den kongelige Theater i København. Stykket blir oppfattet som et angrep på Bjørnsons sannhetsforkynnelse" og vakte strid i Norge, hvor det ble forkastet av Christiania Theater, i manges øyne av respekt for Bjørnson. Det førte til pipekonsert i teateret: Ned med det Bjørnsonske regimente! Opp med Kong Midas!"

Henrik Ibsens Hedda Gabler har premiere ved Det kongelige Theater i København. Premieren blir spilt for utsolgt hus til doble priser, og setene i parkett er fylt av alle litterære notabiliteter med respekt for seg selv i København. Alexander Kielland er en av dem. Publikumsreaksjonen er delt og nærmest kaotisk: mange klapper, noen buer, det høres også en enkelt piping ved en anledning. Etter første akt lyder svak applaus, etter andre akt er applausen blandet med piping.

Henrik Ibsen er i Wien for å overvære prøver på Vildanden og En folkefiende.

Henrik Ibsen begynner på andre akt i den endelige utformingen av Bygmester Solness.

Det er prøver på teatret på Agnete. Amalie er svært opptatt av at forfatterens anonymitet må bevares.

Henrik Ibsen malt av Eilif Petterssen 1895

August Strindbergs Frøken Julie har premiere i det lille teaterlokalet Theatre LIbres ved Place Pigalle i Paris. Selv er han for nervøs for å være til stede. Dessuten har han forelsket seg igjen: han har truffet den 20-årige østeriske Frida Uhl på en litterær aften i Berlin. Siri og han har gått hver sin vei etter en tung skillsmisseprosess der det også har vært snakk om æreskrenkning og ovegrep. Det er Marie David som har levert inn siktelsen. Allerede i mai skal han komme til å gifte seg med Frida på øya Helgoland i Nordsjøen.

Amalies stykke Agnete har anonym premiere på Dagmarteatret i København. I dette stykket er handlingen lagt til København, blant norske bohemer og kunstnere. Hovedpersonen er Agnete, som ikke kan noenting, og som tyr til småtyverier for å overleve.

Til dette miljøet kommer juristen Berg, og de to forelsker seg. Men det ender likevel med at han forlater henne når hun forteller om sine feiltrinn i det økonomiske

Stykket blir velvillig mottatt av Edvard Brandes i Politiken, og selv om Amalie ikke er fornøyd med rollebesetningen, er hun likevel ganske glad for det hele.

Gunnar Heibergs stykke Kunstnere har premiere på Det Kongelige Theater i København. Stykket handler om at kjærligheten og kunsten ikke kan forenes, for begge forlanger alt. Og hovedpersonen i stykket, en forfatter, velger kunsten. Stykket er en total fiasko. Publikum forstår overhodet ingenting.

Gunnar Heibergs venn Helge Rode står ensom blant publikum og slår hendene sammen og forsøker å få til applaus når teppet går ned. Det er nytteløst.

Amalies stykke Agnete har premiere på Den Nationale Scene i Bergen. Amalie virker i brevene ikke særlig opptatt av dette.

Stykket får ganske bra kritikk, og skal komme til å fortsetter å stå på teatrets spilleplan de kommende sesongene. Det handler om hva kjærlighet er for forskjellige mennesker.

Gunnar Heiberg utgir stykket Balkonen. I tre poetiske bilder presenteres en hyllest til kjærlighetsdriften som naturmakt, men også en skremmende fremstilling av erotisk egosentrisitet.

Skuespillet bryter med Ibsen-tradisjonen i sin stilisering og forenkling; personene er medier for krefter, uten individualisering. Den kvinnelige hovedperson Julies vandring fra mann til mann utløser Christen Collins forbitrelse, og Balkonen – forfaldskunst" – blir utgangspunktet for denne Bjørnson-elevens voldsomme angrep på tidens kunst, striden mellom kunst og moral.

Gunnar Heiberg får oppført sin egen iscenesettelse av stykket Balkonen på Casinotheatret i København. Stykket handler om kjærligheten, den er en naturmakt som ikke lar seg stanse, den er grusom og hard, og river og flenger med seg alt annet.

Stykket er dypt inspirert av kunstnermiljøet i Berlin som han nå kjenner så godt, og særlig av Oda Krohg. Det handler mye om kroppens erotiske lyst og pine, det er en slags mektig trosbekjennelse.

August Strindbergs stykke Fordringsägare har premiere i det nyåpnede Theatre de l'Oevre i regi av skuespilleren og teaterdirektøren Aurélien Lugné-Poé. Han er representant for den unge kunstnergenerasjon i Paris på 1890-tallet: anarkist og symbolist med interesse for mystikk og okkuilte fenomener. Han er også fan av den eksentriske og okkultistiske forfatteren Sâr Péladan, som Strindberg også skal komme i kontakt med. Stykekt bli en stor sukess, og en oppstiver for Strindbergs selvfølelse.

Erik Skrams skuespill Ungt Bal. Kærlighedsspil i tre Akter utkommer på dansk Gyldendal. Det blir spilt på Dagmarteatret, som er et privatteater som henger sammen med restauranter og hotell.

Hovedrollen spilles av Caroline Aagaard, som Erik som gammel mann kommer til å gifte seg med.

Hulda Garborg debuterer som dramatiker på Christiania Theater med teaterstykket Mødre. Hun har holdt på med dette stykket et års tid. Det handler om den høygravide Lina som har et svært vanskelig forhold til sin svigermor og opplever at det hun eier går på tvangsauksjon. Barnet hun venter har hun med en mann hun elsker, men ikke er gift med.Ektemannen hennes driver omkring i fjellene.

Det hele ender med at Lina bryter sammen i en psykoseliknende tilstand og tar livet av svigermor med arsenikk.

Dagny Juel og hennes kunstnervenner, som i en periode har vært sammen i Stockholm, reiser videre til København, hvor de tar inn på Hotel d'Angleterre. Blant deres nye bekjentskaper befinner det seg en ung danserinne Om mange år kommer Stanislaw til å fortelle sin datter Iwi (som kommer til å bli døpt Iwa fordi den polske presten ikkke kommer til å godkjenne det spesielle navnet, men i familien vil hun bli kalt Iwi) om opphavet til navnet: Vi var i Københvan, din mor og jeg, svært fattige, men svært lykkelige. Der ble vi kjent med en vill, men uvanlig vakker danserinne fra Samoa-øyene.

Edvard Munch stiller ut på Salon des Indépendants i Paris for første gang. I mai skriver Strindberg en artikkel om ham i La Revue blanche.

Den norske kunstsamleren Olaf Schou kjøper bildet Det syke barn.

Munch  illustrerer programmet til Ibsens Peer Gynt og John Gabriel Borkman til to forestillinger i Paris regissert av Lugné-Poe.

Ludvig Müller får brev fra direktør Schrøder ved Christiania Theater om at han er velkommen til hovedstaden for å prøvespille som skuespiller ved teatret. Ludvig har i lang tid i hemmelighet forberedt seg, og lest roller med sin bror og sin kone. Dette er et stort vendepunkt i hans liv, og han drar straks avgårde med dampbåt.

Han har alltid hatt en hemmelig drøm om å bli skuespiller, men det har skortet på selvtilliten.

Ludvig Müller, Amalies sønn, debuterer på Kristiania teater i stykket "Ambrosius".

Dagny Juel er igjen gravid og reiser hjem til foreldrehjemmet Rolighed. Hennes mann Stanislaw kommer til å følge etter i mai.

Barnet hun bærer kommer til å bli datteren Iwa (Ivi). Fødselen kommer til å bli hard.

Dagny arbeider antagelig med dramaene Ravnegård, Synden og Når solen går ned, og hun skriver en artikkel om Theodor Kittelsens arbeider.

Henrik Ibsen skriver brev til sin svigermor Magdalene Thoresen etter å ha lest hennes nye teaterstykke, som foregår i Bergen. Han anbefaler henne hvilke bergenske skuespillere som kunne passe til de ulike rollene. Blant dem er Amalie Skrams sønn Ludvig, som nylig har debutert som skuespiller i Kristiania.

Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Gildet på Solhaug på Christiania Theater.

Dagny Juell og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski flytter til Kraków, hvor Stanislaw blir redaktør i kunsttidsskriftet Liv. I Kraków blir Dagny kjent med unge og begavede polske kunstnere i bevegelsen "Det unge Polen" og den såkalte "Paonbohemen", som han blir en lederskikkelse for.

Stachu, som han kalles, er nå en internasjonalt kjent mann i litterære kretser, og det er av stor betydning for polakkene at han har vestlig orientering.

Harriet Bosse, som skal bli Augusts Strindbergs tredje hustru, er tyve år gammel og flytter fra sin hjemby Kristiania til Paris for å studere teater.

Stanislaw Przybyzsewski, som er tospråklig (tysk og polsk), opplever stor suksess med sitt første teaterstykke For Lykke for tiden. Stykket har allerede hatt en tyskspråklig premiere i Praha for et års tid siden, og det har åpnet for en betydelig karriere innen teatret som skal komme til å vare de kommende ti årene, over hele Sentral-Europa og i Russland, hvor blant annet Vsevolod Meyerhold og andre nyskapende teaterregissører skal komme til å sette opp stykkene hans.

Edvard Brandes har gjort seg meget upopulær i København på grunn av sine teater- og litteraturanmeldelser og dårlige lynne i avisen Politiken.

Alfred Ipsen, som tidligere har vært grundtvigianer, og så hefitg Brandes-tilhenger, er nå blitt en hefitg motstander, og innkaller til protestmøte mot Edvard i Odd Fellow-paleets store sal. Femten fremstående danske forfattere og vitenskapsmenn er med som innbydere.

Men når det blir klart at Edvard er blitt stilt for retten på grunn av usedelige scener i en roman han har skrevet, Det unge blod, blir møtet innstilt.

Det nybygde Nationaltheatret har sin åpningforestilling i Kristiania.

Erik er til stede på premieren av Ibsens Når vi døde vågner i København. Han er nyseparert og dypt nedbrutt. Men han invteres ofte hjem til venner som føler med ham i denne tiden. Og det fins flere kvinner som svermer for ham, og erklærer sin kjærlighet til ham.

Erik Skram er med og arrangerer duellen mellom Edvard Brandes og Robert Schydberg. Dagen er iskald og snøen ligger høy. I grålysningen kjører to hestedrosjer inn på Ermelund med duellanter, sekundanter og en lege. Alle er kledt i kjole og hvitt og med flosshatt.

Erik Skram leder handlingen med militær presisjon. Det er Edvard Brandes som har betalt for pistolene. Det skal være 20 skritt avstand mellom de to duellantene. Så teller han til tre. De to vender seg mot hverandre og skyter. Ingen av dem treffer. Pistolene blir ladet en gang til. Spenningen er uhyggelig.

I Kristiania blir Nationatheatret åpnet med et program med utdrag fra Holbergs komedier. Både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson er til stede.

Det blir avduket statuer av dem foran teaterbygningen.

Hulda Garborg skriver til Ludvig Alver, Amalie Skrams sønn, og takker ham begeistret for en tjeneste han tydeligvis har gjort henne i forbindelse med et arrangement hun lhadde ansvaret for i Studentersamfundet søndag 9. desember. Ludvig er skuespiller.

Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller Leander i Holbergs Den stundesløse på Nationaltheatret.

I slutten av denne vårmåneden reiser Dagny Juel, sønnen Zenon, som nå er fem år gammel, og familievennen Wladyslaw Emeryk, som er arving til en rik gruveeier, til Tblisi i Georgia. Meningen er at Dagnys ektemann Stanislaw og deres datter Iwa skal komme etter.

I mai publiserer det tsjekkiske tidsskriftet Moderní revue Dagnys drama Når solen går ned.

Hulda Garborg begynner å skrive dagbok igjen, for første gang på femten år. Hun vil gjøre nedtegnelser om været; det er så mismodig; regn og sludd og slaps. Et lyspunkt er at hun har vært i teatret og sett Strindberg. Strindberg er mann, noterer hun i dagboken. Det liker hun. Men i stuen hennes på Labråten i Asker er det stille og ensomt. Sjelden kommer noen innom. Arne er ikke frisk. Han hviler mye. Det er ikke en lyd å høre fra ham der oppe i etasjen over. Og sønnen Tuften er på skolen, eller oppe på rommet sitt og leser. Men hun liker stuen sin.

Hulda Garborg ser Amalies stykke Agnete på teatret. Hun syns det er svært godt, og det hun kaller skramsk. Amalie er en utmerket advokat for hovedpersonen Agnete, denne kvinnen som lyver og stjeler, men har en uendelig trang til hengivenhet og et verdig menneskeliv, og som vil redde seg ut av elendigheten med full sannhet og tillit til den elskede - og som blir skuffet. Hennes forpinthet var til å gråte ove, mener Hulda.

Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller Lind i Ibsens Kærlighedens komedie på Nationaltheatret i Kristiania.

Marie Rindal (som siden skal bli Marie Hamsun) spiller Gina Ekdal i Ibsens Vildanden på premieren i Nykøbing. Siden legger skuespillertruppen ut på turné i Danmark og Norge (Stavanger). De spiller også Brand på samme turné,

Erik Skram mottar denne høsten ridderkorset og blir utnevnt som dannbrogsmand. Det medfølger at han bes om å skrive en "embedsberetning" og finen frem et fotografi så fort som mulig. Erik nøler lenge, og må purres. Til slutt kommer han i gang med å skrive sin biografi - men han skal komme til å bruke fire år på å få den ferdig. Han skal ikke komme til å nevne Amalie med ett ord i selvbiografien. Han er nå blitt 65 år gammel. Det er seks år siden de to ble offisielt skilt.

I Paris, i det nyåpnede Champs-Elysées-teatret, er det denne vårkvelden urpremiere for balletten og orkesterverket Vårofferet av Igor Stravinskij. Komponisten selv, en ukjent russer fra St. Petersburg, står i kulissene. Han har forlatt plassen sin blant publikum i salen og søkt tilflukt hit etter de første taktene av preludiet, for det har umiddelbart har utløst latter og hån blant publikum. Han er opprørt.

Det er som om salen blir hevet av et jordskjelv, skrik, skjellsord, ul og vedvarende piping overdøver musikken, og det forekommer ørefiker og slag blant publikum.