Stanislawa (Stasia) Przsybyzsewska er fem år gammel, og treffer sin far Stanislaw Przsybyzsewski for første gang. Hun blir redd.

Stasia er fem år gammel, og dette året ser hun sin far for første gang. Han er i byen for å være med på premieren på et av teaterstykkene sine. Han er her ikke for å treffe henne. Hun er redd ham, og begynner å gråte. Omtrent på denne tiden sier hun til sin mor: Jeg vil ikke være frisk. Det er ingensom har bruk for meg. (s. 20)

Når hun blir eldre kommer Stasia alltid til å være på jakt etter en modell som kan være eksemplarisk og gi hennes liv mening. Hennes far var er potesielt en slik mann, gjennom oppveksten hennes kinner han alltid et sted der i bakgrunnen, og moren hennes Aniela (Nelly) bidrar til dyrkelsen. Hun klager aldri på dårlig behandling, selv om hun aldri mottar hverken økonmisk eller moralsk støtte fra barnefaren, og etter hvert må kjempe for at han skal anerkjenne farsskapet, snakker hun aldri dårlig om ham.

Stanislaw fortrekker etter hvert å skrive til Aniela og datteren. Han skriver: "Jeg vet at du har lidd mye på grunn av meg. men en ting tjener til min unnskyldning: jeg var ute av meg. Men ikke glem at uten meg ville du ha visnet vekk og blitt borte uten å ha etterlatt deg noen spor. Men så kom jeg, og ga deg et barn. Dette var ditt lykkelige hell. Du fikk bli mor, og du visste at barnets far ikke var hvem som helst, men meg "