-
Jonas Lie får tilbud fra sin danske forlegger Gyldendal i København om å selge rettighetene til hans samlede verker. Erik Lie anslår verdien til 200 000 kroner, noe som gjør det mulig for ekteparet å flytte hjem til Norge. I mellomtiden er Lie blitt tildelt storkors av St. Olavs Orden. Villaen Elisefryd ved Fredriksvern (nåværende Stavern) blir bygd, og Lie flytter inn om våren dette året.
-
Christian Krohg utgir boken Dissonantser. Det er en samling skisser med sterkt selvbiografisk preg, illustrert av hans sønn Per. I boken fins blant annet teksten "Sisten", som er en skildring av tiden rundt hans søster Nannas død som niåring. Christian og Nanna var sterkt knyttet til hverandre, og teksten skildrer hvordan den unge gutten rammer av en dyp følelse av skyld for søsterens død.
-
Stasia er fem år gammel, og dette året ser hun sin far for første gang. Han er i byen for å være med på premieren på et av teaterstykkene sine. Han er her ikke for å treffe henne. Hun er redd ham, og begynner å gråte. Omtrent på denne tiden sier hun til sin mor: Jeg vil ikke være frisk. Det er ingensom har bruk for meg. (s. 20)
-
Vilhelmine Ullmann er svært gammel nå; 90 år. Helsen begynner å bli skrøpelig. Hun er plaget av hevelser og kramper, og hun får sterk åndenød om natten. Hun trenger hjelp til alt. Tannløsheten hennes er dessuten en plage. Hun får i seg for lite næring. Hun bor hos sin datter Ragna. Hun skal imidlertid kommer til å leve i ennå ni år.
-
Gustav Vigeland innleder et mangeårig forhold til en av sine kvinnelige modeller, den 17 år gamle Marie Nordby. Etter salget av Abelmonumentet som samboer og assistent Inga Syvertsen har hjulpet ham med, er økonomien endelig blitt brukbar: Nå trenger han ikke lenger Inga til å sjaue i atelieret eller stå modell.
Marie overtar flere av Ingas oppgaver, og blir Vigelands nye erotiske inspirasjonskilde, mens Inga tar seg av hjemmet, fungerer som sekretær og er hans faste, trygge holdepunkt i tilværelsen.
-
Eleonora Duse, den store teaterdivaen, og teatermannen og Aurélien-Marie Lugné-Poë kommer til Kristiania. Duse besøker Norge for første gang, hovedsakelig for å hilse på dramatikeren som hadde skapt de rollene hvor hun har høstet sine største triumfer, Henrik Ibsen.
-
Gustav Vigelands skilsmisse fra Laura Mathilde Andersen trer i kraft, og forholdet hans til Inga Syvertsen, som nå er 23 år gammel, fortsetter som før, slik det har vært de siste seks årene. På sine gamle dager kommer Inga til å fortelle at Vigeland hadde bedt henne gifte seg med ham, men at hun hadde avslått fordi hun fryktet at samlivet ikke ville vare, og kunne ende i et lignende uhyggelig brudd som tidligere med Laura. «Så voksen du er», skulle Vigeland ha sagt til henne.
-
Gustav Vigelands skilsmisse fra Laura Mathilde Andersen trer i kraft, og forholdet hans til Inga Syvertsen, som nå er 23 år gammel, fortsetter som før, slik det har vært de siste seks årene. På sine gamle dager kommer Inga til å fortelle at Vigeland hadde bedt henne gifte seg med ham, men at hun hadde avslått fordi hun fryktet at samlivet ikke ville vare, og kunne ende i et lignende uhyggelig brudd som tidligere med Laura. «Så voksen du er», sa Vigeland til henne den gangen, i følge hva Inga selv senere kommer til å fortelle.
-
Gustav Vigeland og Inga Syvertsen flytter fra leiligheten på Hammersborg til en større i Maridalsveien 17. Det er mulig at Marie Nordby allerede nå er blitt Vigelands modell og elskerinne, og at han derfor ønsker å være mindre under oppsikt av Inga enn tilfellet er på Hammersborg, hvor atelier og bolig ligger bare få skritt fra hverandre.
-
Småen bor stadig hos Achens etter Amalies død. Hun blir også tatt var på av familien Hørup.
-
Alexander Kielland dør på Bergens kommunale hospital.Legen hans er Klaus Hanssen, som også har vært Amalies lege, og som var den som la henne inn på Gaustad sykehus i sin tid. Hanssen er en gemytlig mann, men den siste tiden han levde har han satt Kielland ham på streng diett; han fikk f.eks. bare lov til å drikke en halv flaske rødvin om dagen.Det skal siden fortelles at en dag kom Hanssen under vær med at pasienten hadde drukket en hel flaske. Under legevisitten sa han strengt: “Nei, men Alexander da!
-
Alexander Kiellands lik blir fraktet til Stavanger med kystskipet. Det er sol og svak nordavind, over hele byen vaier flaggene, dom kirken er full av mennesker og tre sangkvartetter synger salmer ved graven. Det er en storslagen begravelse. Bjørn Bjørnson i sine erindringer i 1932 til å skrive dette om forholdet mellom Alexander Kielland og Bjørnstjerne Bjørnson: «Kielland benyttet gjerne en kjælen form til sine skarpeste utfall.
-
Marie Curies ektemann Pierre skal på jobb en regværsdag i Paris. Det er glatt på gaten, og han sklir og blir truffet av en hestevogn, og dør momentant. Hans død er et stort slag for Marie, og også et vendepunkt i hennes karriere.Hun overtar hans professorat ved Sorbonne-universitetet, og dermed blir hun den første kvinnelige professoren i historien.
-
Henrik Ibsen får besøk av den nyfødte datteren til sønnen Sigurd og hans Bergljot.Siden skal Bergljot komme til å skrive dette om møtet mellom bestefar Ibsen og sønnedatteren: «Hun var bare noen uker gammel, da Sigurd og jeg tok henne med op til Ibsens. Ibsen satt i lenestolen ved bordet i biblioteket, da vi kom inn. Jeg viste ham den lille, som han betraktet lenge. Så spurte jeg ham, om vi kunne kalle henne Eleonora. Han blev meget beveget og kunde derfor bare ganske sakte si ja. Så snudde han sig mot mig og tilføide: «Gud velsigne dig, Bergliot.» Han var lykkelig over å se slekten vokse.
-
Rainer Maria Rilke er blitt kastet ut fra Auguste Rodins atelier, og fra stillingen som hans privatsekretær, for et par uker siden. Rodin, som er kjent for sine voldsomme sinneutbrudd, har oppdaget at Rilke har mottat et privat brev fra en av Rodins forretningskontakter. Rodin er rasende, han anser dette som et svik, han har aldri gitt noen tillatelse til at hans privatsekretær skal kunne ha noen privat kontakt med hans egne forretningsforbindelser. Rilke mener det hele beror på en misforståelse, men han har pakket sammen og reist umiddelbart.
-
Henrik Ibsens siste dag som levende. Hans lege Edvard Bull skal siden kommer til å skrive i skriver i sine erindringer: «Det sidste Ord, jeg hørte ham sige, var ved Middagstid den 22de Mai, da jeg kom tilbage til ham efter et Par Timers Fravær og satte mig ved hans Seng. Han slog da Øinene op, trykkede min Haand, som jeg rakte ham, og sagde: 'Gudskelov.' Det sidste Ord, han overhovedet udtalte, var efter hans Hustrus Meddelelse kort efter, da jeg havde forladt ham. Hans Omgivelser stod ved Vinduet og talte om Tilstanden; Pleiersken yttrede, at hun syntes, han havde det lidt bedre.
-
Henrik Ibsen dør klokken 14.30. Legen hans, Edvard Bull, skal komme til å skrive dette i sine erindringer: ""Den 23de Mai ved Middagstid var Familien gaaet ind i Sideværelset for at spise; Pleiersken sad ved Vinduet; hendes Opmærksomhed vaktes ved, at Ibsens Aandedræt pludselig ikke hørtes mere; og da hun ilede hen til Sengen, var han død. Klokken var 2 ½ om Eftermiddagen. -". Bull kommer snart til, og fyller ut en "Dødsanmeldelse", hvor primær dødsårsak blir angitt å være "Arteriosclerosis" med "Paralysis cordis" (hjertelammelse) som sekundær dødsårsak.
-
I kveld får folk i Kristiania adgang til å defilere forbi Henrik Ibsens kiste som er ført til Trefoldighetskirken. Over 12000 mennesker passerer forbi den døde dikteren. Hans gamle venninne Bolette Sontum er tilstede. Hun skal siden komme til å skrive: «For siste gang var han iført sin sorte diplomatfrakk med de brede slagene og lagt på lit de parade ... Dagen før begravelsen hadde det vært den rene folkevandringen til kirken, og de stod i tusenvis utenfor og ventet på at deres tur skulle komme til å vise ham den siste heder.
-
Henrik Ibsens sørgehøytidlighet i Trefoldighetskirken i Kristiania. Under begravelsesseremonien er kirken fylt til randen av ministere, ambassadører, geistlige og militære og sivile embetsmenn. Litt før halv to innfinner også Norges nye konge seg, Haakon VII som Ibsen aldri rakk å møte. Ibsens gamle venn, Christopher Bruun, forretter under begravelsen som er bekostet av den norske stat. Deretter blir kisten ført til den nye æreslunden på Vår Frelsers Gravlund, fulgt av et endeløst tog. Faner vaier mens kisten blir senket i jorden, studentene synger. Det samme gjør handelsstandens kor.
-
Peder Severin Krøyer møter Marie i Skagen. Han har vært innlagt på nenrveklinikk i Hornbæk. Hun har vært der på forhånd og satt huset i stand for ham. I brev til Agnes Slot-Møller forteller hun at hun fremdeles holder av ham. Han klarer ikke å sluttføre sitt store St. Hansbilde fra Skagen, som han påbegyndte allerde i 1892. Han ligger for det meste i en liggestol og leser bøker.
-
Ingse Vibe, som har vært Ludvig Alvers svigerinne, skriver til Edvard Munch fra Åsgårdstrand. Hun håper at de vil treffes i løpet av sommeren, skriver hun, og hun er skuffet over at han ikke alt er kommet. På postkortet, som viser badehusene, har hun tegnet inn seg selv og ham, og skrevet at «Gud skal vite, jeg savner Dem. Jeg husker en tur på badehuset, jeg!».
Dette året blir Ingse ansatt som skuespiller ved Nationaltheatret. Innen 7. august må hun i virksomhet igjen, så dersom de skal treffe hverandre, må det skje innen den tid. -
August Strindberg får laget en forstørrelse av et fotografi av datteren Anne Marie. Han vil også ha et av Harriet i full størrelse, et rollebilde fra stykket Påsk. Snart skal han ha sommerbesøk av mor og datter.
-
Edvard Munch får brevkort fra sin danske venn Emmanuel Goldstein. Han har sladder om Hans Jæger. Han skriver:
«En Avis meddeler, at en ung Doktor- frue (navngiven) er bleven forelsket i en bekendt norsk Anarkist og Forfatter og skal giftes med ham. Det skal være Hans Jæger. Om det er sandt ved jeg ikke. Men tænk dig Hanseman som Ægtemand!»
-
Søren Krøyers 55. fødselsdag blir feiret i Skagen med hageselskap. Carl Nielsen spiller stykker fra sin "Maskerade" for sin syke kunstnervenn. Søren klarer å fullføre storverket "Sct. Hans blus på Skagen Strand". Henny Brodersen blir hans nye venninne,,som kjærlig tar seg av ham på Skagen.
-
Søren Krøyer er tilbake i København for å arbeide etter sin store Europaturné, men kreftene er i ferd med å ebbe ut.
-
August Strindbergs hender er igjen fulle av psoriasis. Denne sommeren skal hans 25 år gamle datter Greta være i Stockholm for å bli skuespiller.
-
Marie Rindal (som siden skal bli Marie Hamsun) spiller Gina Ekdal i Ibsens Vildanden på premieren i Nykøbing. Siden legger skuespillertruppen ut på turné i Danmark og Norge (Stavanger). De spiller også Brand på samme turné,
