Ingse Vibe, som har vært Ludvig Alvers svigerinne, skriver til Edvard Munch fra Åsgårdstrand. Hun håper at de vil treffes i løpet av sommeren, skriver hun, og hun er skuffet over at han ikke alt er kommet. På postkortet, som viser badehusene, har hun tegnet inn seg selv og ham, og skrevet at «Gud skal vite, jeg savner Dem. Jeg husker en tur på badehuset, jeg!».
Dette året blir Ingse ansatt som skuespiller ved Nationaltheatret. Innen 7. august må hun i virksomhet igjen, så dersom de skal treffe hverandre, må det skje innen den tid.
Men Munch kommer ikke. Og en uke senere sender hun et nytt kort og oppfordrer ham varmt til å komme. Så skal de ha bål på peisen og palmefest, skriver hun. «Jeg reiser ikke til Modum. Så kommer de vel hit snart?».
Men Munch kommer ikke til Norge i det hele tatt dette sommeren. Han trekker seg som oftest unna nå kvinner blir for insisterende. Han er dessuten opptatt med portrettoppdrag, og med utkast til Ibsens Gengangere i Max Reinhardt oppsetning i Berlin. Og han pleier sine dårlige nerver på kurhotellet Mutige Titter i Bad Kösen i Türingen. Herfra sender han Ingse en liten hilsen med en liten tegning av det store portrettet han har malt av henne for noen år siden.
Edvard Munch
