Dagny Juel, som fødte sønnen Zenon for ti uker siden, er blitt invitert til onkelen Otto Blehrs ministerbolig i Stockholm. Men hennes far doktoren setter seg sterkt imot at hun skal reise. Han har skrevet et brev til Blehr og ber ham love at han aldri sender slike innbydelser igjen, for denne vinteren kan Dagny absolutt ikke gjøre en slik reise, mener han, og hun bør heller ikke fristes.
Men Dagny har ikke tenkt å følge farens råd. Tvert imot reiser hun og ektemannen Stach til Stockholm for å være hos hennes søster Ragnhild og hennes mann Helge Bäckström. De lar Zenon være tilbake på Rolighed. Der har foreldrene hennes skaffet en egen barnepike til ham.
I Stockholm besøker Dagny og Stanislaw Ellen Keys litterære salonger, møter Eleonora Duse og treffer en venn fra Berlin, Max Daudenthey. Han kan fortelle om underlige og spennende hypnoseseanser i Mezmers ånd i det radikale kunstnermiljøet, og selskaper som varer til den lyse morgen. Han syns det ligger som en fortryllet stemning over disse kunstnerfestene, kommer han siden til å fortelle. Når han forlater festene, er det som om han er påvirket av narkotika. Om morgenene kjenens hjertet tungt og trøtt, men om kveldene lengte han etter på nytt å få kaste seg inn i heksesabaten.
Norseng, M. K. and H. Bramness (1992). Dagny Juel : kvinnen og myten. Oslo, Gyldendal. s. 130