Dato
1 mars–30 desember 1894

Bengt Lidforss, som er tilbake i Berlin etter å ha bodd i Leipzig en stund, skriver til sin venn og fortrolige August Strindberg om hvordan han nå lever sammen med de nygifte Dagny Juel og Stanislaw Przsybyzewski. Han har skrevet en enakter om Dagny, kan han fortelle, og han forsøker å få stykket plassert på et teater i Berlin. Han forteller fortløpende om ekteskapet mellom de to, der Edvard Munch har etterfulgt ham selv som husvenn.

Om noen dager kommer han til å rapportere til Strindberg noe som siden kommer til å bli sitert av mange biografer: "Juel har nu valt sin handtering, och griper pennan i stället for kuken".

Om noen uker kommer det imidlertid til et brudd mellom Strindberg, Stachu (Przsybyzsewski) og Lindforss:

På denne tiden begynner Stachu sannsynligvis på den selvbiografiske romanen Over bord, som handler om Edvard Munchs tilbakekomst til Berlin i fjor vinter, hans inntreden som husvenn i Dagny og Stachus ekteskap, og de erotiske komplikasjonene som Stachu tydeligvis selv har fremprovosert.

I boken fremstilles Strindberg som en jordbunden materialist, som hovesaklig er opptatt av naturvitenskapelige spekulasjoner. Og det er sannsynlig at det er nettopp Strindbergs naturvitenskapelige interessert som kommer til å skille de to forfatterne. Strindberg har bedt Stachu om å lese hans verk Antibarbarus i manuskript, og dette arbeidet ser ut til å ha overbevist den sterkt metafysisk innrettede Stachu om at de to ikke lenger ser ut til å ha noe felles mål. Men det ser ut til at Strindberg selv ikke ser dette som den grunnleggende årsaken til bruddet mellom de to. Den årsaken legger han til Aspasia, altså Dagny (som også kalles Ducha).

Ida Dehmel, Richard Dehmels andre kone, skildrer denne scenen, som foregår foran en byste av Strindber som antakelig blir utstilt i Berlin  våren 1894:

"På dette tidspunktet var Strindberg for Stach som den røde kluten foran oksen, for han forsto at Ducha hadde hatt et forhold til ham. Han gikk helt nær bysten, og med et smil forvrengt av lidelse spurte han Ducha: --Likner det? Gir det deg et sterkt inntrykk av gjensyn? Er det dette uttrykket du elsket hos ham?"

Biografer kommer siden til å bemerke at fins trekk av masochistisk nytelse i Stachus sjalusi, og at  forholdet til Strindberg blir et ledd i dette selvplageriet.

Det endelige bruddet mellom Lidforss og Strindberg kommer imidlertid til å ha økonomiske årsaker. Lidforss er fullstendig blakk på denne tiden, han har tryglet Strindberg om å hjelpe ham med penger, men uten å lykkes. Han forlater et hotell i Berlin uten å ha betalt Lindforss' hotellregning, selv om kameraten altså er ute av stand til å betale for seg.

Og Bengt Lidforss hevner seg: I den svenske avisen Dagens Nyheter kommer han i april til å anmelde boken Antibarbarus som et totalt mislykket verk som den skolerte fagperson vil møte med et trekk på skulderen og noen ord om genialitet og galskap.

Strindberg kommer til å bli svært opprørt over dette. Men til å begynne med kommer han ikke til å vite at det er Lidforss som har skrevet anmeldelsen, til tross for at vennen har satt sin signaturen under den. Avisen Aftonbladet kommer også til å antyde at boken er resultatet av galskap. Det er Dagnys svoger Helge Bäckstrøm, gift med hennes søster Ragnhild, som skriver denne anmeldelsen.

Disse beskyldningene tar Strindberg svært tungt, og når han finner ut at det er Lindforrs som har skrevet den ene anmeldelsen, blir det er virkelig slag for ham. Han føler seg nok en gang falt i ryggen av en venn som har stått ham nær, og som han har vist stor fortrolighet.

Når han så får vite at det er Dagnys svoger som har skrevet den andre anmeldelsen, betrakter han også den som en hevnakt. Det at de to anmeldelsene virker så samstemte får Strindberg til å bli overbevist om at det har vært planlagt en aksjon, inspirert av Aspasia, altså Dagny.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Söderström, G. (2013). Strindberg : ett liv: Lind & co. s. 417