Bjørnstjerne Bjørnson får besøk av Knut Pedersen (Hamsun), som er 23, på Aulestad. Han forteller at han har vært i København, og at forlegger Hegel på Gyldendal har avvist hans Frida. Han vil gjerne ha Bjørnsons vurdering, og Bjørnson ber ham lese høyt for seg.
Bjørnson mener teksten er umoden, men oppmuntrer den unge dikteren med at han jo er stor og vakker, og dermed sikkert kunne egne seg som skuespiller. Han gir ham et anbefalingsbrev som han kan presentere på Christiania Theater, hos skuespilleren Jens Selmer. Og så får han heller ta kontakt igjen dersom det ikke går etter planen med skuespillerprosjektet.
Selmer skal vise seg å ta vennlig imot ham. Men det er ikke gjort i en håndvending å bli skuespiller, og Hamsun ber igjen Bjørnson om hjelp til å finne noe å livnære seg med. Han ahr planer om å begynne å bruke etternavnet Hamsun i stedet for Pedersen.
Hoem, E. (2010). Vennskap i storm : Bjørnstjerne Bjørnson : 1875-1889. Oslo, Oktober. s. 224