Amalie Skram prøver å få sitt stykke Gjæld oppført

Amalie Skram har sendt sitt tre akters teaterstykke Gjæld til Christiania Theater. Det handler om en ung frue, Helene som ikke får pengene til å strekke til. Hun har tatt opp lån for å kjøpe møbler, mens hun har latt sin mann overlæreren være i den tro at hun har arvet pengene fra en tante. Handlingen settes i gang ved at ektemannen reiser på en auksjon i en fremmed by. Hun tror aldri han skulle ville gifte seg på gjeld, og dette er hennes måte å bringe ekteskapet i havn på. Nå lever hun i fare for å bli avslørt, og vurderer å låne penger fra sin beundrer Mejer. Han vil nok la henne få alt hun vil ha - men mot en behørig betaling. Helene har ikke lyst til å være utro, men vil heller utnytte hans forelskelse uten vederlag enn å tilstå alt for sin mann, som venninnen Janna foreslår. Men så finner hun ut at Mejer virkelig elsker henne, og da blir det umulig å låne penger av ham. I stykket diskuteres det for og imot samme seksualmoral for mann og kvinne. Det kommer frem at mannen ikke har vært noen «hanskemann», altsås en mann som ikke har seksuelle erfaringer med andre kvinner før ekteskapet, og det kan ikke Helene tilgi ham. Hun vil ikke engang late som om hun tilgir. En stund tror hun at han bedrar henne, og det knaker i ekteskapet, men det viser seg å være en misforståelse, og alt ender i glede. Komikken i stykket ender ofte i det burleske, som i scenen der Mejer erklærer sin kjærlighet, og får vite at han burde skamme seg, han som har åtte barn. Den siste scenen i stykket er slik: «Helene:(trækker hånden til sig)

Nej - Thomas - Du skal ikke kysse mig - jeg er det ikke værdt. (Under gråd) Nu ser jeg det, nu forstår jeg det - Din kjærlighed var meget bedre end min - Jeg har været et dårlig menneske, men Du er god, åh, så god! Men nu får Du løn for det - Din godhed har besejret mig - Du har vundet over mig tilsidst.

Sudmann (drager hende til sig).

Helene: Kan Du virkelig tilgi mig, Thomas?

Sudmann: Vi skal tilgive hinanden, Helene.»