Augustine, som om ikke lenge skal bli kjent som en av tidenes store hysterikere, er blitt tretten år gammel, og har forlatt nonneskolen hun har gått på (og hatet). Moren hennes sørger for at hun blir sendt for å bo hos en mann som i litteraturen skal bli kjent som Herr C. Han er foreldrenes arbeidsgiver. Her blir det fortalt henne at hun skal få undervisning i sang og søm, og inngå som likeverdig med Her C’s egne barn. Det blir imidlertid raskt klart at situasjonen er helt annerledes enn hun er blitt forespeilet. Soverommet hennes viser seg å være et lite kott, og Herr C. en overgriper. Når hans kone er bortreist, forsøker han å forføre Augustine, og når han ikke lykkes med dette, insisterer han på at hun skal flytte inn på hans soverom. Her forsøker han seg igjen på seksuelle tilnærmelser, og lover henne fine kjoler dersom han bare får det som han vil. Når han nok en gang ikke får det som han vil, truer han henne med en barberkniv, får henne til å drikke sprit, kler av henne, kaster henne på sengen og voldtar henne. Neste dag er Augustine ute av stand til å gå. Hun blir i sengen. Dagen etter klarer hun å komme seg til matbordet, og her blir Fru C., som nå er tilbake fra sin reise, blir mistenksom, siden Augustine ser så påfallende blek ut, og nekter å hilse på Herr C. Under måltidet benytter Herr C. alle sjanser til å sende Augustine truende blikk for å få henne til å forstå at hun skal holde tett. Han sender henne hjem til foreldrene igjen. Her får hun alvorlige magekramper med oppkast og store smerter, og moren sender henne til legen. Uten å undersøke henne slår han fast at hun nok må være i ferd med å få sin første menstruasjon. Det er feil. Noen dager etterpå blir Augustine livredd når hun stirrer inn i de grønne øynene til en katt. Det er nå hun får sitt første hysteriske anfall. I seks uker fremover kommer hun til å få anfall hver eneste dag. Man forsøker å koppsette henne, men uten resultat. Og når hun en dag i forbindelse med et ærend hun er blitt sendt ut for å gjøre treffer Herr C. på gaten, griper han fatt i håret hennes. Hun klarer å unnslippe, men denne natten har hun et enda mer alvorlig hysterisk anfall enn de tidligere.

Til tross for tilstanden henne finnes foreldrene arbeid for henne som tjenestepike hos en eldre kvinne. Augustine fortsetter å ha anfall, men de blir mindre voldsomme når hun flytter inn hos den game damen. På fritiden er hun sammen med broren og to av vennene hans, Emile og Georges. Med dem blir hun seksuelt aktiv; hun har sex med Georges minst en gang, og regelmessig med Emile. Når Emile finner ut at hun også er sammen med Georges, blir han rasende. Og når foreldrene finner ut hva det er som foregår, blir de også rasende. Det kommer til et voldsomt oppgjør i familien, der det kommer frem at faren er overbevist om at Augustines bror ikke er hans sønn. Dette kan forklare hvorfor gutten alltid er blitt så dårlig behandlet av faren sin. Det kommer også frem at Augustines mor er elskerinnen til Herr C., og at hun har solgt sin datter til ham som en seksuell tjeneste. Etter dette blir Augustines anfall hyppigere og mer alvorlige. Moren sender henne til Paris’ barnehospital.