Stanislaw Przbyszewski er 21 år gammel og ankommer Berlin for å studere arkitektur. Han kommer fra en nokså fattig familie i den prøyssiske delen av Polen, og han er tosråklig: tysk og polsk.
Men egentlig er han mer interessert i sinnets struktur, enn i byens arkitektur.
Det er hans mor som har lært ham å spille piano, han regnes som et stort talent. Han tjener etter hvert til livets opphold ved å gi pianotimer til unge kvinner, som han også er kjent for å ha innledet forhold til.
Hans far er skolelærer på den polske landsbygden, i den prøyssiske delen av landet.
Etter hvert forlater han arkitekturstudiet for å konsentere seg om medisin og psykiatri. Han har et ønske om å være til hjelp for «galninger, degenererte, menneske på bunnen.» Han føler stor sympati for slike individer. Men etter hvert går han vekk fra disse planene, og hengir seg helt til litteraturen. Etter hvert går han også bokstavelig talt djevelsk til verks i sin utforskning av underbevisstheten: Han leser Nietzsche, studerer nevrologi, graver seg ned i mystisisme, okkultisme, heksekunst og satanisme, og opphøyer sex til religion.
Han skal komme til å bli en svært innflytelsesrik person for mange norske kunstnere - og han skal komme til ål gifte seg med norske Dagny Juel her i Berlin.
Kosicka, J., D. Gerould and S. Przybyszewska (1989). A life of solitude : Stanisława Przybyszewska : a biographical study with selected letters. Evanston, Ill, Northwestern University Press. s. 6
og