I Paris utkommer en bok om fenomenet doble personligheter

I Paris har det den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt fenomenet doble personligheter. I år kommer det ut en bok om fenomenet, skrevet på bakgrunn av erfaringene til doktor Azam fra Bourdeaux. Han har over lang tid studert en av sine egne pasienter, en hysteriker fra Bourdeaux som i den medisinske litteraturen får navnet Felida X, som han har fulgt i over tretti år, helt siden hun var 32.

Felida begynte å fremvise hysteriske symptomer i puberteten, da fikk hun anfall av voldsom hodepine, hvorpå hun mistet bevisstheten. Det merkelige var at etter slike episoder våknet hun og er tilsynelatende en annen, lett og glad, helt annerledes enn den vanlige Felida, som var en heller mørk og tung, en hardtarbeidende sømmerske, alltid plaget av intense smerter, så opptatt av egen helse at det knapt var plass til noe annet. I sin andre tilstand derimot, ble Felida varm og kjærlig, glad, bekymringsløs, smertefri.

Selv om hun brukte mindre tid på arbeidet sitt, sømmen, når hun var i personlighet nummer to, utførte hun jobben med større dyktighet. I denne andre personligheten var hun helt klar over den første, men den første var ikke klar over den andre, hadde ingen minner om hva personlighet nummer to hadde foretatt seg. Etter hvert som årene gikk ble det stadig kortere tid mellom vekslingen mellom de to personlighetene, og til slutt tok det bare en brøkdels sekund, og var umulig å få med seg for de som omga henne. Dette innebar selvsagt at hun stadig havnet i merkelige og kompliserte situasjoner.

En gang våknet hun for eksempel opp som personlighet nummer en i en vogn trukket av hester, kledt i sørgeklær og på vei til en begravelse. Hun hadde etter hvert blitt dyktig til å late som om hun var på høyde med slike situasjoner, tilstanden hennes gjorde henne forlegen, og hun gjorde alltid sitt beste for å skjule den. Så der i vognen klarte hun på bakgrunn av det hennes reisefelle fortalte henne at hennes svigerinne var død, og at det var denne begravelsen de var på vei til. Ved et annet tilfelle fikk hun mens hun var sin personlighet nummer to en liten hund i gave. Hun elsket denne hunden, men da hun brått befant seg i personlighet nummer en, kunne hun slett ikke gjenkjenne den, men skjøv den unna, i den tro at det var en gatehund som ved en feiltakelse hadde kommet seg inn i hjemmet hennes. Enda mer foruroligende var det imidlertid da hun som personlighet nummer en oppdaget at magen hennes var i ferd med å vokse seg svært stor, og legen til og med påsto at hun var gravid. Selv mente hun at hun var jomfru, og hun ante ingenting om at hun som personlighet nummer to hadde et seksuelt forhold til en mann, som hun etter hvert kom til å gifte se med og føde en sønn.

I de første årene befant Felida seg i tilstanden av personlighet nummer to kun i korte perioder, kanskje et par timer i løpet av dagen, men etter hvert begynte personlighet nummer to å oppta stadig mer av tiden hennes, og det gjorde selvsagt livet hennes langt mer behagelig enn det hadde vært. Til slutt befant hun seg nesten utelukkende i tilstanden til personlighet nummer to. Kun i korte øyeblikk kunne det komme glimt av den dystre, mørke personen hun en gang var.

Om mange år skal studiet av Felida X kommet til å bli regnet som den første studien av en person med mange personligheter.