• I Bourdeaux blir det i dag lagt inn en 32 år gammel pasient på det lokale sinnssykehuset som skal komme til å bli kjent under navnet Félida. Hun skal komme til komme til å bli fulgt av legen Eugène Azam gjennom tredve år, og bli en viktig tema for de som forsøker å forstå hysteriet, blant annet i Paris ved Sappêtrière-sykehuset.

     

  • Augustine, den fjorten år gamle hysteriske pasienten på Salpêtrière-sykehuset i Paris, har vært innlagt her i ni måneder nå. Denne natten har hun en dramatisk drøm. Hun drømmer at hun er i et slakteri, hvor hun ser dyrene blir slaktet. Blodet renner. Når hun våkner, blir det klart at hun har fått sin første menstruasjon. Men hun har også andre og voldsomme drømmer, som legen hennes, Bourneville, noterer i journalen.

  • På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag i journalen anført at pasienten Marie Wittmann gjentatte ganger har ropt ut navnet på det legene antar er henne døde søster: «Blanche! Blanche! Kom fort!» Heretter skal hun selv overta navnet, og figurere under det i sykehusjournalene og de mange medisinske artiklene og avisreportasjene som kommer til å bli skrevet om henne: Blanche.

  • Blanche Wittmann, en av Salpêtrière-sykehusets mest berømte hysterikere, er lam på den ene siden av kroppen. For tiden er det innenfor det medisinske miljøet stor interesse for det som kalles metallterapi. Ved en tilfeldighet har en lege for flere tiår siden oppdaget at visse metaller har den evnen at de kan gi følsomheten tilbake til deler av kroppen som har vært lammet hos hysteriske pasienter. Professor Charcot er svært interessert i dette fenomenet, og på hans sykehus eksperimenterer man nå med metaller og magneter i behandlingen av hysteriske symptomer.

  • I Paris, på Salpêtrière-sykehuset blir det i dag i journalen til pasienten Blanche Wittmann notert at man har eksperimentert med å legge biter av kobber og gull på det lamme benet hennes, og at hun har respondert godt på denne behandlingen. Man er for tiden svært opptatt med å urforske det som kalles metallterapi. Det går ut på å teste hvordan ulike metaller kan få tilbake følelsen i de lammede kroppsdelene til hysteriske pasienter, og inngår som en del av behandlingen. I dag har to små kobberplater brakt tilbake følelsen i små områder som tidligere var følelsesløse på ca 5 cm hos Blanche.

  • I England blir det i legetidsskriftet British Medical Journal i dag skrevet en anmeldelse av utgivelsen det andre bindet av Iconigraphie photographique de la Salpêtrière. Anmelderen beklager at en utgivelse av så stor vitenskapelig interesse skal ødelegges av beskrivelsene av de mange obskøne villfarelsene av deliriske hysteriske, kvinnelige pasienter. De avslører nemlig detaljer fra sine seksuelle historie i disse utbruddene. Dette er jenter som ofte har vært utsatt for voldtekt og brutal forførelse i ung alder.

  • Blanche Wittman bli i dag på Salpêtrière-sykehuset i dag gjenstand for følgende eksperiment blant legene: de bruker en skarp gjenstand til å skrive navnet hennes på det nakne brystet hennes. På magen skriver de Salpêtrière. Dette frembringer en rød stripe som er flere centimeter høy, og på denne stiger bokstavene frem i relieff, rundt to millimeter brede. Rødheten forsvinner litt ette litt, men bokstavene blir stående. Dagen etter sover Blanche til klokken tolv, ordene er fremdeles synlige på bryst og mage. Og etter enda to dager får hun et anfall i sykehushagen.

  • Sigmund Freud reiser til Paris for å studere under den franske legen Jean-Martin Charcots berømte tirsdagsforelesninger, med spektakulære fremvisninger i eksempler på hypnose og hysteri. Her skal han komme til å bli frem til februar 1886.

    På veien stopper han for å besøke sin forlovede Martha Bernays og hennes mor.

  • Blanche Wittmann er i dag gjenstand for nye eksperimenter på Salpêtrière-sykehuset i Paris. Utgangspunktet er et eksperiment man har utført gjentatte ganger på henne: Først er hun blitt hypnotisert av en av legene, så blir det lagt metallstykker på den side av kroppen hennes som er lammet. Da kommer og følsomheten tilbake på det stedet som har vært i kontakt med metallet, samtidig som tilsvarende sted på den andre siden av kroppen lammes. Dette fenomenet er man etter hvert blitt kjent med, det kalles overføring.

  • Blanche Wittmann er i dag gjenstand for nye eksperimenter på Salpêtrière-sykehuset i Paris. Utgangspunktet er et eksperiment man har utført gjentatte ganger på henne: Først er hun blitt hypnotisert av en av legene, så blir det lagt metallstykker på den side av kroppen hennes som er lammet. Da kommer og følsomheten tilbake på det stedet som har vært i kontakt med metallet, samtidig som tilsvarende sted på den andre siden av kroppen lammes. Dette fenomenet er man etter hvert blitt kjent med, det kalles overføring.

  • I Paris har det den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt fenomenet doble personligheter. I år kommer det ut en bok om fenomenet, skrevet på bakgrunn av erfaringene til doktor Azam fra Bourdeaux. Han har over lang tid studert en av sine egne pasienter, en hysteriker fra Bourdeaux som i den medisinske litteraturen får navnet Felida X, som han har fulgt i over tretti år, helt siden hun var 32.

  • Blanche Wittmann, den berømte hysteriske pasienten, er på utlån fra professor Charcot på Salpêtrière-sykehuset til Hôtel-Dieu i Paris.

    Her blir hun studert av doktor Jules Janet, som er en yngre bror at doktor Pierre Janet, som holder til i Nancy, og som Sigmund Freud ganske snart skal reise for å studere under noen uker. Jules Janet studerer Blanche med stor interesse.

  • Blanche Wittmann, Salpêtrière-sykehusets mest kjente hysteriker, har hatt et relativt godt år etter at legen Jules Janet har funnet en måte som klarer å holde henne i hennes andre personlighet, den som blir kalt Blanche 2, i flere måneder i strekk. Men han er ikke lenger legen hennes. Han har derimot publisert en fagartikkel om en annen hysteriker, som han etter den lovende erfaringen med Blanche også har hypnotisert til en dyp hypnotisk søvn, og fremkalt hennes andre personlighet. Han kan selv få henne til å veksle mellom de to personlighetene etter eget forgodtbefinnende.