I Bourdeaux blir det i dag lagt inn en kvinne på det lokale sinnssykehuset som skal komme til å bli kjent under navnet Félida

I Bourdeaux blir det i dag lagt inn en 32 år gammel pasient på det lokale sinnssykehuset som skal komme til å bli kjent under navnet Félida. Hun skal komme til komme til å bli fulgt av legen Eugène Azam gjennom tredve år, og bli en viktig tema for de som forsøker å forstå hysteriet, blant annet i Paris ved Sappêtrière-sykehuset.

Da hun var i puberteten begynte Félida å fremvise hysteriske symptomer. Det dreide seg blant annet om alvorlig hodepine fulgt av spontan katalepsi (muskelstivhet), eller tap av bevisstheten. Etter slike episoder kan hun våkne i en helt annen tilstand - som om hun var en annen person. Da er hun livlig og glad, totalt annerledes enn den vanlige, alvorlige kvinnen hun vanligvis er. I sin vanlig tilstand er hun sømmerske, og så alvorlig at hun nærmest må sies å være bister. Alltid klager hun over sykdom og smerte, hun er totalt opptatt av seg selv, og uten blikk for andre. I sin andre tilstand derimot, er hun kjærlig mot sine omgivelser, munter, sorgløs, og selv om hun bruker mindre tid på arbeidet sitt, syingen, utfører hun det med større dyktighet. Hun kjenner heller ikke noe til sine vanlige plager, men hun er fullt ut klar over at hun har en annen side, hennes dystre og plagede selv. Bevisstheten går imidlertid ikke motsatt vei; når hun er sitt gamle selv, har hun overhodet ikke noe minne om at hun har en annen, munter side.

Etter som årene går, skal skiftene mellom disse to tilstandene komme til å gå stadig raskere hos Félida, helt de skjer i løpet av en brøkdel av et sekund, og overgangen er umerkelig for omgivelsene hennes. Dette fører henne opp i en rekke bisarre situasjoner. En gang befinner hun seg for eksempel plutselig i en vogn, kledt i sørgeklær og på vei til en begravelse. Hun er alltid flau når hun ikke forstår hva slags situasjon hun befinner seg i, men hun klarer å få nok informasjon av den som sitter i vognen sammen med henne til å forstå at det er hennes svigerinne som er død.

I en annen episode blir hun gitt en liten hund mens hun er i sin muntre tilstand. Hun elsker hunden sin, men når hun brått svinger tilbake til sitt gamle selv, skyver hun dyret vekk, og lurer på hvordan denne ekle løshunden har kommet seg inn til henne.

Mest plagsomt er det likevel at hennes første personlighet forbløffet legger merke til at magen begynner å vokse, uten at hun kan forstå hva som har skjedd - og er jo jomfru. Mens i sin andre tilstand har hun vært sammen med en mann som hun skal komme til å gifte seg med, og føde en sønn.

Nå ved innleggelsen tilbringer Félida kun en time eller to i den andre, muntre tilstanden. Men i årene som kommer skal den komme til å være der i stadig lengre perioder av gangen, og det gjør jo livet langt enklere å leve. Og til slutt skal hun komme til å tilbringe nesten all tid i den muntre tilstanden. Kun i korte perioder skal hennes gamle selv komme til å vise seg.