Blanche Wittmann er i dag gjenstand for nye eksperimenter på Salpêtrière-sykehuset i Paris. Utgangspunktet er et eksperiment man har utført gjentatte ganger på henne: Først er hun blitt hypnotisert av en av legene, så blir det lagt metallstykker på den side av kroppen hennes som er lammet. Da kommer og følsomheten tilbake på det stedet som har vært i kontakt med metallet, samtidig som tilsvarende sted på den andre siden av kroppen lammes. Dette fenomenet er man etter hvert blitt kjent med, det kalles overføring.

Men i dag gjør man en annen variant av dette eksperimentet: Blanche blir plassert i en bestemt stilling: Hun blir satt ved et bord, med hodet hvilende på høyre hånd, og venstre ben over det høyre. Når magneten berører henne, skifter hun umiddelbart til motsatt stilling: hodet hviler nå i venstre hånd, og det høyre benet ligger over det venstre. Eksperimentet blir lest som et eksempel på at overføringsfenomenet kan oppstå også når hysterikeren ikke er hypnotisert.

Man gjør også et eksperiment der Blanche blir bedt om å skrive en rekke med tall. Blanche er høyrehendt, og skriver derfor tallrekken med høyre hånd. Men når man holder magneten mot hennes venstre side, flytter hun pennen over i venstre hånd og fortsetter å skrive. Nå skriver hun tallene speilvendt.

Etter hvert skal dette eksperimentet komme til å bli utført så mange ganger på Blanche at hun blir svært dyktig til å skrive speilvendt med venstre hånd. Hun kan etter hvert skifte fra høyre til venstre helt uten avbrudd i skrivingen. Legene er imponert. De sammenlikner denne evnen med pendelen på et veggur.

Etter hvert blir legene i stand til å gjøre Blanche til en splittet kvinne: stivnet og fastfrosset på den ene siden av kroppen, slapp på den andre siden. Det er som om hun er delt i to. Når de så berører henne med magneten, skifter sidene, slik at den som før var stivnet nå blir slapp, og motsatt. Det ser også ut til at legene på denne måten kan få henne til å føle kjærlighet på den ene siden av kroppen, og hat på den andre. På den ene siden av ansiktet kan hun smile, mens på den andre siden kan hun se truende ut. På den ene siden kan hun være trist, på den andre siden glad. På den ene siden av ansiktet kan hun uttrykke beundring, på den andre redsel. Det er som om hun er en dukke. Ansiktsuttrykkene hennes blir tomme tegn som signaliserer følelser, men som i virkeligheten ikke uttrykker noe som helst.

Det ser også ut til at magneten kan overføre hallusinasjoner, legger legene merke til. I hypnotisert tilstand blir hun fortalt at det sitter en due på hånden hennes, men at hun kun er i stand til å se den med det venstre øyet. Og ganske riktig: når hun våkner opp fra den somnabule tilstanden, kan hun tydelig se duen, men kun med venstre øye. Når legene lukker det vesntre, kan hun ikke lenger se den. Men når legene holder en magnet opp mot hennes høyre side i flere minutter, er hun i stand til å se duen igjen, men denne gangen riktignok kun med det høyre øyet.

Et annet eksperiment går ut på at Blanche nok en gang blir fortalt at hun holder en fugl. Legene har diskret plassert en magnet på et bord på hennes høyre side. Mens hun klapper fuglen, beveger hun seg vekk fra bordet, og til sin forskrekkelse forsvinner fuglen plutselig. Når hun nærmer seg bordet igjen, ser det ut til at fuglen nok en gang sitter der på hånden hennes. Hun sier: «Er det en måte å oppføre seg på? Forlate meg på den måten?»

Blanche har et intenst forhold til fugler. Hun elsker å sitte i sykehushagen og studere dem, og hun har fått et spesielt forhold til en bestemt fugl, som hun merket fjærene på, slik at hun kan kjenne den igjen. Den spiser fra hånden hennes