Hakadal

Laura Munch skriver et brev til to leger på Kristiania Asyl fra en gård Hakadal, hvor hun er plassert. Hun er svært ulykkelig, og ber o må få bli innlagt på Kristiania Asyl igjen.

Hun skriver at hun ikke vet noen annen råd enn å gå langt bort i skogen for å dø. Hun legger sin skjebne og alle hendelser i livet i Guds hender.

Hun legger stor vekt på fordømmelse både av seg selv og av andre. Hun skriver også at hun har vært elendig så lenge hun kan huske, og forklarer dette med en medfødt disposisjon som forverret seg med det hun betegner som "styggedom og mere".