Galleri

  • Harald Høffding opplever at hans kone, som lenge har vært syk av anemi og en årebetennelse i benet, dør. Hun etterlater seg to små sønner. På dødsleiet vil hun ikke ha noen prest, men høre noe n av diktene som hun og Harald har hatt slik glede av. Han hvisker diktet Nattevagt av Paludan-Müller inn i øret hennes. Så glir hun vekk fra ham. Etter at hun er død, finner Harald trøst i å arbeide med psykologien. Han finner også trøst i å streife rundt i Rude Skov.