Maurits Hansen utgir novellen "Novellen"

Maurits Hansen, som nå er i begynnelsen av tredveårene, og skolebestyrer på Kongsberg, utgir novellen "Novellen". Den har en uhyggelig handling, og tar utgangspunkt i en gruppe menn, der forfatteren selv er en av dem, som diskuterer stoff til noveller.

Jeg-personen, som er Maurits Hansen selv, befinner seg i festlig lag hjemme hos seg selv. han blir av sine venner bedt om å presentere en historie fra sin barndom, og forteller en episode han opplevde som ung gutt: En ti-tolv ganger i året fikk familien besøk av en kvinne kalt «Jomfru Sars». Det er en litt skummel og ubalansert gammel kvinne som trenger ekstra omsorg, og som skaper en viss uhygge hos barna i familien.

I løpet av hennes søndagsmiddagbesøk faller samtalen inn på temaet «levende begravelse». Jomfru Sars får ett slags anfall, fremsier et underlig dikt med gruvekkende undertoner, og geleides ut i et sideværelse, ut av syns for barna. Maurits’ far, som vil berolige dem presenterer en forklaring:

Saken er at jomfru Sars som ung kvinne tjenestegjorde hos familien Rill, der den gamle Rill var enkemann. En dag hun satt ved hans dødsleie, falt hun  ved et ulykkeslittfelle ned gjennom en lem i huset og ned i en fengselsliknende kjeller. Deretter ble hun værende i denne kjelleren i ett år, kun med selskap av en katt, og med matvarer som den gamle Rill hadde lagret som eneste føde.

Morgenen etter at Maurits Hansen har fortalt sin historie i selskapet, møter han en oppspilt tilhører: Herr Martin har ligget søvnløs og meditert over fortellingen, og nå presenterer han den i revidert versjon:

Saken er snarere den at den unge Rill har vært til sjøs og samtidig vært forlovet med Jomfru Sars, som har vært en slags mor for ham etter at den biologiske moren døde da han var liten gutt. De to har hatt et intimt og fortrolig forhold som etter hvert har utviklet seg til en romantisk affære. Når den unge Sars blir voksen og reiser fra hjemmet, innleder imidlertid jomfru Sars også en intim relasjon med den ugen mannens far, altså den gamle Rill. I frykt for konsekvensene for hva som vil skje når husets sønn kommer hjem, velger hun å drepe den eldre Rill med en forgiftet olje av fioler.

Ved hjemkomsten avdekker den yngre Rill mordet på faren, og kaster sin forlovede i kjelleren for å sone på vann og brød i ett år før han slipper henne – sterkt redusert – ut igjen. Det er altså dette som er forklaringen på den bisarre jomfru Sars underlige oppførsel når samtalen har kommet inn på "å være levende begravet".