Friedrich Nietzsches mor kan ikke lenger bli boende i prestegården i Röcken, nå som hennes mann presten er død, og hun flytter med familien til Naumburg

Friedrich Nietzsches mor, som nå er blitt enke, kan ikke lenger bli boende i prestegården i Röcken, nå som hennes mann presten er død. Sammen med sin dominerende, 72 år gamle svigermor og de to ugifte svigerinnene flytter hun med familien til Naumburg og begynner på barneskolen der. Det er svigermoren som har bestemt hvor de skal bo, hun har flere slektninger i Naumburg, som er en litt større by enn Friedrich er vant til. Natten før avreisen får ikke Friedrich sove. Han er fem og et halvt år gammel nå, og han har lekt med kameratene sine til sent på kveld, vel vitende om at dette er siste gang de er sammen. Han hører kirkeklokkene ringe, og ved midtnatt går han ut på gårdsplassen i skinnet fra stjernene og et par flimrende lykter og ser på de ferdigpakkede hestevognene med flyttelasset deres. Før lyset kommer neste morgen er de på vei til det nye hjemstedet, der han skal begynne på den lokale borgerskolen, en slags folkeskole for byens gutter. Bak ham ligger gravene til faren og lillebroren. Han har et hissig gemytt og en litt keitete fysikk, han er sterkt nærsynt - og han er i sorg. De nye kamertaene skal komme til å synes at han er en gammelklok, hellig og litt patetisk. Han skal komme til å bli kalt den lille pastoren. Men lillesøsteren, Elisabeth, ser opp til ham med stor beundring. Han har lært å lese og skrive lenge før han begynner på skolen. Bøkenes verden skal komme til å bety mye for ham.