Conradine Dunker har levd et begivenhetsrikt liv. Nå begynner hun å skrive på erindringsboken Gamle Dage.

Conradine Dunker er en kvinne på 72 år som har levd et begivenhetsrikt liv i Christiania, Tyskland og Trondheim. Dette året begynner hun å skrive på erindringsboken Gamle Dage, som hun skal komme til å arbeide med i flere år. Mot slutten skal sviktende hørsel og syn gjøre det nødvendig å diktere teksten. Hun former boken som et brev til broren, professor Hansteen. Datteren Jacobine, som er plaget av tungsinn og grubling, er hennes flittige sekretær; hun renskriver alt og tar flere kopier. Boken blir til i nær kontakt med lesere av flere generasjoner, som kommer med bifall, spørsmål og ønsker, og slik påvirker de skriveprosessen. Boken bryter med memoarsjangerens kronologiske forløp; den fortelles i anekdoter og til dels i helstøpte, novellepregede korttekster. Enkeltportretter og kulturhistorie blandes med forfatterens reisebeskrivelse og egne minner.

Via sønnen Bernhard og hans venn Welhaven står Conradine Intelligenspartiet og kunnskapseliten nær. Hun har sans for det patriotiske og nasjonale, samtidig som hun føler dyp tilknytning til Danmark og felleskulturen. Bjørnson skal komme til å bruke henne som modell for den tolerante, vitale Oldemor i skuespillet Leonarda.