-
Regine Schlegel er ute på en av sine mange rideturer på St. Croix, og faller av hesten. Hun kommer fra ulykken uten alvorlige skader, men ansiktet er blitt temmelig forslått og hun må inn i et hus for å blod og sand vasket av ansiktet. I de følgende dagene er hun øm alle steder, gul og grønn over hele kroppen og får ikke sove om nettene. Og i lang tid etter ulykken er hun redd for å ri. Når hun rir ut med en tjener alene, kommer hun alltid hjem til fots, for tjeneren sjenerer hun seg ikke for. Men når Frits er med, våger hun ikke annet enn å bli på hesteryggen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver et engasjert innlegg i Bergensposten der han argumenterer for at norske skuespillere altfor lenge har latt seg styre av den danske teatertradisjonen. Det er tid for en ny måte å spille teater på nå, særlig de store tragediene. Det har vært for mye skrik og skrål på scenen, kunsten er å la den enkelte skuespiller finne sin egen stemme, og sitt eget uttrykk. Det kan ikke være stemmens styrke, men måten den blir blir brukt på som skal bringe publikum opp til de ideale høyder, og replikkene må fremføres på norsk.
