I dag er matematikklæreren Charles Lutwidge Dodgson, som kommer til å bli kjent under pseudonymet Lewis Carroll, ute på en tur i rotur på elven Isis, som Themsen kalles i Oxford, sammen med sin venn, presten Robinson Duckworth og tre søstre på 13, 10 og åtte år. En av dem, tiåringen, heter Alice Liddell. De ror i nesten en mil, og i løpet av roturen forteller Dodgson en fortelling om en jente som heter Alice, som sitter på elvebredden og kjeder seg og gjerne kunne tenke seg et eventyr.
Jentene liker fortellingen, og Alice ber Dodgson om å skrive den ned. Siden kommer nærmere studium av Carrolls dagbøker, og en vurdering av den komplekse fortellingen med flere episke forløp og episodiske scener, til å vise at fortellingen nok bare blir påbegynt denne dagen, og at den muntlige førsteutgaven av fortellingen blir utviklet gjennom flere møter mellom Carroll og barna.
Men Dodgson skriver virkelig historien på Alices oppfordring; først som en håndskrevet julegave til Alice i 1864 – da med tittelen Alice’s Adventures Under Ground. Boka kommer til bli utgitt 4. juli 1865, nøyaktig tre år etter båtturen. Tyve år senere, i 1885, kommer også den håndskrevne julegaveversjonen til å bli utgitt, som faksimile.
Forholdet mellom Carroll og den tyve år yngre Alice har kommer til å bli gjenstand for stor interesse, med mange spekulasjoner og hypoteser.