I dag utkommer boka Alice in Wonderland i England, nøyaktig tre år etter at forfatteren Lewis Carroll, som er et pseudonym for matematikklæreren Charles Lutwidge Dodgson, fikk ideen på en båttur på en elv i Oxford sammen med tre jenter og en venn.
I rammefortellingen i boka sitter Alice og den eldre søsteren hennes ved elvebredden. Alice sovner, og drømmer at en kanin løper forbi. Kaninen ser på klokka og beklager seg over at han er sent ute. Alice følger etter kaninen ned i et hull i bakken. Herfra består historien av en serie, underlige, episodiske hendelser.
Hun faller, og kommer til et rom med mange ulike dører. Her drikker hun for å krympe og spiser for å vokse. Når hun kommer gjennom ei dør, begynner hun, i andre kapittel, å gråte slik at tårene skaper en oversvømmelse. Når vannet tørker opp møter hun i tredje kapittel mange ulike dyr og fugler på stranda. I fjerde kapittel forveksler kaninen Alice med en kammerpike, og sender henne for å hente dronningens hansker. Hun går inn i et hus, og begynner å vokse igjen.
I femte kapittel møter Alice en blå larve som røyker vannpipe. Larven gir henne biter av sopp som får henne til å vokse og krympe. I sjette kapittel befinner Alice seg i et kaotisk kjøkken; en baby som hun skal passe forvandler seg til en gris. Hun møter Cheshirekatten og blir ledet videre. I syvende kapittel er hun i hattemakerens teselskap.
I åttende og niende kapittel spiller Alice krokett hos dronningen, og alt blir kaotisk og komplisert. I tiende kapittel danser hummerne kvadrilje, og Alice blir ført til domstolen. Den absurde rettssaken opptar kapittel 11 og 12. Da Alice blir angrepet av dronningens soldater utbryter hun «dere er bare en kortstokk,» og våkner fra drømmen.
Fortellingen inneholder en rekke ordspill, logiske snarer, tilsynelatende selvmotsigelser, enkle matematikknøtter og tallforvrengninger; som når tre datoer blir summert, og svaret oppgitt i pund og pence. Flere kjente dikt fra samtiden blir forvrengt og parodiert i boka.
Historien kommer til å bli gjenstand for mange ulike tolkninger, og inneholder også potensial for ulike innfallsvinkler. Den kommer blant annet til å bli sett som en kommentar til sin viktorianske samtid, den oppfattes som en skildring av rusmidler og ulike bevissthetsnivåer, religiøse symboler, freudianske språk, logikk og semantikk og dertil matematikk.
Boka brøt med tidligere barnelitteratur ved at den først og fremst ser ut til å være skrevet som underholdning, uten noen åpenbar oppdragende hensikt.
Historien, og Alices spørsmål til dem hun møter, kan forstås som en inngående undersøkelse av samtidens former for sosial adferd, språk og fornuft.Motsatt kan også de mange spørsmålene Alice må besvare oppfattes som en invitasjon til fortrolighet mellom forfatteren og den faktiske Alice Liddell. Historien kan også forstås som problematisering og forvansking av roller og relasjoner mellom voksne og barn: voksne opptrer adsurd og uforutsigbart, mens Alice påtar seg omsorgsoppgaver og ansvar.
Sammen med oppfølger Gjennom speilet, som kommer til å utkomme i 1871, bli denne boka i ettertiden komme til å bil regnet som et mesterverk i sjangeren «drømmelitteratur»; det vil bli påpekt at bøkene gjennom språk og innhold viser at drømmene har sin egen absurde logikk, og at dialogen mellom Alice og personene hun møter også, til tross for sitt preg av nonsens, kan oppfattes som et maktspill.
I 1871 kommer Carroll til å utgi ut oppfølgeren Through the Looking-Glass, and What Alice Found There . Mens Alice har kortstokken som et gjennomgående tema, er Gjennom speilet er basert på et parti sjakk, spilt på et gigantisk brett.
I 1885 kommer den første håndskrevne versjonen til å bli utgitt i faksimile, med Carrolls egne tegninger, og i 1890 en forkortet versjon for yngre lesere.