Camilla Collett begynner å utgi essays. Essaysjangeren forutsetter en jeg-forteller som benytter sine egne erfaringer til å argumentere for en spesiell sak, og det gjør Camilla i høy grad. Collett benytter forfatterskapet til å komplettere den offentlige debatten med kvinnelige erfaringer, fremført av hennes egen kvinnestemme, i en kamp for å gi kvinner adgang til å ta sin rettmessige plass i offentligheten. Sidste Blade skal komme til å utkomme i tre bind, i henholdsvis 1868, 1872 og 1873. Kun det siste bindet skal komme til å være signert med hennes eget navn. Det skal komme til å signalisere et klart brudd med samtidens konvensjoner for kvinnelige forfattere; de skal ikke publisere det de skriver og gjør de det likevel, skal de ikke stå frem med eget navn, og uansett bør det de publiserte innledes med et forord av en vel ansett mannlig forfatter som går god for innholdet. Collett bryter med begge disse tradisjonene som en del av sin kamp for å gi kvinners stemmer adgang til offentligheten.
Steinfeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. Om Camilla Collett. Faderhuset: 1800-tallet. I.-L. Hjordt-Vetlesen and E. Andersen. København, Rosinante/Munksgaard. 2.s. 280 og http://snl.no/Camilla_Collett