Dato
21 oktober 1875

I Paris, på Salpêtrière-sykehuset, blir i dag en livredd og hysterisk jente innlagt. Hun heter Loise Augustine Gleizes, og i journalen blir det skrevet at hun er femten og et halvt år gammel, men i virkeligheten har hun nettopp fylt fjorten. Hun er overflyttet fra barnesykehuset L’Hopital des Enfants-Malades, som er verdens første barnesykehus, der hun har vært innlagt i fem måneder. Det var moren hennes som fikk henne innlagt der. En stund gikk det bedre, men da hun ble utskrevet g sendt hjem igjen kom symptomene tilbake, og nå er hun altså her. Augustine lider av uforklarlige lammelser som flytter seg venstre til høyre side av kroppen, og voldsomme krampeanfall. Undersøkelsen ved ankomsten slår fast at hun har utviklet kjønnshår og hår under armene, men at hun ennå ikke har fått sin første menstruasjon. Hun kommer fra en familie der fem små søsken, to søster og tre brødre, har dødd som spedbarn. Legen noterer i journalen at ingen helt vet hva disse søsknene døde av. Augustine har kun en bror, ett år yngre enn henne, som har overlevd i tillegg til henne. Etter at hun ble avvent fra brystet ble hun sendt til slektninger i Bourdeaux, og derfra til en skole drevet av nonner

 

De første ni månedene av livet ble hun sendt til en våtamme på landet. Det er en vanlig praksis her i Paris. Tidligere var det kun de rikeste som hadde råd til å ansette en våtamme til spedbarna sine, men etter hvert er det blitt mer vanlig at også kvinner fra arbeiderklassen overlater ammingen til utenforstående. Forskjellen er imidlertid at mens de rike har råd til å la ammen bo i sitt eget hjem, slik at barna forblir i sin egen familie, sender arbeidsklassens familier barna sine vekk etter fødselen, gjerne til fattige familier på landet. Spedbarnsdødeligheten har økt som et resultat av denne ordningen.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Hustvedt, A. (2011). Medical muses. London, Bloomsbury.