Amalie Müller, som for tiden bor hos sin bror Ludvig i fredrikshald, skriver anmeldelser i Smaalenenes Amstidende.
Hun skriver blant annet av Tolstojs Ægteskabslykke, som hun mener er et merkelig vitnesbyrd om hvilke trøstesløse konsekvenser man kommer til når man ikke tror på det som er materiens absolutte motsetning.
Men det er tydelig at romanen har grepet henne; ikke minst er hun impornert over den naturalistiske teknikken forfatteren bruker.
Romanen handler om en ung pike på 17 som overveldes av kjærlighet til sin formynder. Han er 36. og har kjempet i mot sine følelser på grunn av den store aldersforskjellen. Men forlovelse og giftermål blir det.
Amalie skal siden komme til å skrive om denne romanens ekteskapaslykke i sin egen roman Avkom, der den unge Henriks elskede tante Milla ber ham lese høyt fra den.
Også i stykket Nina kommer det til å finnes en speiling av dette forholdet i paret Lille-Nina og Storm. Men andre del av Tolstojs roman handler om hvordan ektemannens kjærlighet dør, og når dette går opp for hustruen, er det som om den syke nerven i hennes sjel brister, og hun inntar en rolig, lidenskapsløs anskuelse av tingenes beskaffenhet. Hun følger sin manns anvisning og vender hele sin sjels kjærlighet, som han nå ikke lenger har bruk for, til barna. Det er det samme som skjer med Amalies egen Nina i skuespillet med samme navn. Når mannens kjærlighet dør, vender hun sin egen kjærlighet mot barna.
Skram, A. and I. Engelstad (1987). Optimistisk læsemaade: Amalie Skrams litteraturkritikk. Oslo, Gyldendal. s 21
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506094
og
Losnedahl, K. G. (2015). Dramatikeren Amalie Skram. Nina og Gjæld. To skuespill av Amalie Skram. Bergen, Alvheim & Eide akademisk forlag. s. 250