Henrik Ibsen er blitt 59 år gammel og har en svært regelmessig døgnrytme med nesten pedantiske vaner

Henrik Ibsen, som nå er 59 år gammel,  får i overgangen august/september besøk av Henrik Jæger i Fredrikshavn på Jylland, der han tilbringer sommeren sammen med Suzannah. Jæger er en 33 år gammel bergenser som jobber som frilans litterat. Han er i arbeid med det som skal bli den første biografien om Ibsen. Han blir hos ekteparet Ibsen i tre dager, og kan fortelle dette om Ibsens dagrytme:
Ibsen lever svært regelmessig. Han står opp i syvtiden om morgenen om sommeren, litt senere om vinteren. Han er langsom og omhyggelig med påkledningen; han bruker en time på å komme i orden. Så spiser han en lett frokost. Klokken ni sitter han ved arbeidsbordet. Her blir han sittende til  klokken ett. Så spaserer han en tur.
Når han er i München, pleier han å spise middag klokken tre. Dersom det er noen som vil besøke ham, får de beskjed om at han er å treffe halv tre.
Om ettermiddagen leser han. Han spiser tidlig aftens; ved syvtiden. Klokken ni tar han seg et glass toddy, så går han tidlig til sengs. Han spiser med utmerket apetitt, og sover godt.

Om vinteren pleier han å tenke gjennom planene sine for skuespillet han brygger på. Så utfører han planene om sommeren. Det er i det hele tatt sommeren som er den beste arbeidsperioden hans: Nesten alle stykkene hans er skrevet om sommeren, det er bare De unges forbund og Keiser og gallieer som er skrevet om vinteren.
Når Ibsen så endelig begynner å skrive på et nytt stykke, tåler han hverken å spise eller drikke det aller mest nødvendige. For mye mat i magen hemmer ham i arbeidet. Han spiser bare et lite stykke brød og en halv kopp svart kaffe før han setter seg til skrivebordet. Så røyker han litt tobakk mens han skriver. Ellersr røyker han ikke, forteller han Jæger (selv om dette strengt tatt ikke er helt sant; han liker å ta seg en sigar når han snakker med folk.)
Ibsen sier at han ikke kan forstå at folk bruker stimulerende midler når de skal arbeide. For sin egen del måtte han eventuelt ha tydd til et par dråper nafta på et stykke sukker for å oppnå noen stimulerende effekt, understerker han. Han sammenlikner seg med en larve som slutter å ta til seg næring når den skal spinne kokongen sin.

Ibsen er en ordensmann inntil pedanteri, kan Jæger videre fortelle. Hele dagen hans er inndelt etter urviseren. Hver eneste ettermiddag, når han har reist seg fra middagsbordet, går han bort til vinduet og ser på termometeret som henger utenfor. Det er helt utenkelig for ham å gjøre det før han setter seg til bords, eller å spørre noen om hvor mange grader det er ute.

Han trenger mye og god luft; det er helt nødvendig for ham at værelset han oppholder seg i er luftig, og at det er høyt under taket. Han elsker vinden herpå Nordjylland, den gjør luften frisk og klar, disse dagene når Jæger er på besøk har det blåstså kraftig at man har måttet sette stormkroker på de åpne vinduene, har Ibsen alltid to vinduer stående åpne der han sitter og skriver, selv om skrivebordet hans står plassert rett ved det ene vinduet.
Hver morgen og hver kveld tar han seg en kald avriving.