Dagny Juel skriver novellen Rediviva

Dagny Juel skriver novellen Rediviva i Berlin.

Novellen kommer ikke til å bli trykt før i 1977, etter at litteraturforskeren Martin Nag finner den blant Edvard Munchs papirer. Nag kommer til å mene at det er sannsynlig at Dagny Juel sender håndkskrevne kopier av novellen til en rekke venner i Berlin denne desemebermåneden, for å orientere dem, eller for å få deres synspunkter på teksten.

Noen skriver "Berlin, december 1893" på siste side i det håndskrevne manuset. Men det skal komme til å råde noe usikkerhet om hvorvidt det er Dagnys eller Munchs håndskrift som har skrevet denne påskriften.

Dagny Juel og Edvard er gode venner. Hun stoler på ham, og han holder henne høyt, og kommer til å forsvare henne etter hennes død. Han tar vare på teksten. Han er ellers kjent for å ikke ta vare på noe han ikke mener er av verdi.

Novellen handler om en man og en kvinne som gifter seg til tross for at mannen har en annen kvinne som står mellom dem. Og novellens hovedperson og forteller vet at den andre kvinnen må dø for at hun ikke skal ødelegge for deres nødvendige lykke. Og det gjør hun også.

Fortelleren og hennes mann er svært lykkelige, men den døde kvinnen gjenoppstår som gjenferd, og kommer og sitter på sengekanten til fortelleren hver natt, som en truende, rolig skikkelse fra dødens rike som bærer bud om at fortelleren også må dø-

Mannen, derimot, merker ingenting av det hevngjerrige kvinnespøkelset fra fortiden som er i ferd med å ta livet hans elskede. Hun, derimot, føler at dette er hennes ubønnhørlige, uunngåelige skjebne.

Ordet "Rediviva" betyr "den gjenoppstandne". Martin Nag kommer siden til å påpeke den slående likheten mellom personene i stykket og Ibsens Når vi døde vågner fra 1899.

Ibsens stykke kommer til å handle om en kvinne, Irene, som dukker opp mellom to elskende, Maja og Arnold Rubek, og konfronterer ektemannen med sin tapte fortid. Han har brukt henne som inspirasjon og modell til å skape sin kunst.

Manuskriptet blir spredt i avskrifter i løpet av de kommende ukene.

Den begynner slik:

"Jeg vil fortelle mit livs forunderlige historie.

Jeg så ham og vidste i samme nu, at jeg måtte eie ham, og at det skulle være mit livs store, dybe innhold.

Det vidste vi begge, at samen måtte vi leve, skulde livet være det værdt.--

Og så blev jeg hans, og han blev min, og hun som stod imellom os, -- dræbte vi.

Og lykken kom virkelig, -- den skrækkedes ikke tilbage af vor hensynsløse elskov.

Og aldrig blev vi trætte af denne elskov.

Og dog -- noget fra min fortid så på mig med blege, gdefulde øine, og jeg kunde undertiden i uveirsskyerne på himmelen, i mågernes skrig ude ved havet læse en underlig, angstvækkende, skjærende hånd. --

Hun var steget op fra de døde.

Men han så intet -- følte intet, og jeg besluttede at trodse hende."